Kristian Johnsen har i en artikkelserie i Altaposten tatt et oppgjør med Narvik-sentret og Pettersens framstilling av hva som skjedde da Trønderbataljonen ble angrepet i Gratangen.

Det er på tide at sannheten kommer fram. Nord-Norge har fått et trebindsverk om krigen med Fredrik Fagertun som redaktør. Her har mange store skribenter fått boltre seg med millionstøtte. En skulle kunne tru at vi nå fikk et verk som satte fokus på Nord-Norge. Verket inneholder masse faktafeil både på årstall, datoer og ikke minst på den virkelige historien om krigen her nord.

Tor Reidar Boland ved ett av landfestene som ble støpt for å holde Scharnhorst stabil ute i Langfjorden. Sopnes i bakgrunnen. Foto: Ole Magnus Rapp

Den udugelige pasifistiske Nygaardsvold-regjeringen kom opp som flyktninger til Nord-Norge etter å ha tapt sørpå. Her klarte de å gjøre Fleischer som hadde vunnet til avsnittssjef. Ruge som hadde tapt ville ikke dra. Han ble tysk krigsfange. Fleischer ble beordret sammen med taperne til London.

Vi som hadde fedre og slektninger som deltok i Alta bataljon under kampene ved Narvik-fronten vet hva disse slet med etter krigen. Uretten som begått av Ap om krigspensjon til Alta bataljon er også en tragisk historie.

Redaktør Fagertun har omtalt Alta bataljons innsats med noen få linjer: «Alta bataljon avga også ild mot de tyske styrkene fra sine stillinger oppe på Fjordbotneidet. I kaoset var det tilfeller av at de norske styrkene, både IR 12 og av Alta bataljon også skjøt på andre nordmenn.»

Dette er innsatsen til bataljonen. At det skjer feilskyting under en krig er ikke til å komme bort fra. Men at Alta bataljons innsats etter 2 måneders krig under umenneskelige forhold har fått en slik omtale sier mer om redaktøren og hans skribenter enn av de som sloss for vårt kjære Norge.

Generalmajor Torkel Hovland har i sin bok om Carl Gustav Fleischer gått grundig igjennom hendelsen 24. og 25. april 1940 da Trønderbataljonen ble angrepet. På side 121 skriver han:

  «På Trønderbataljonens høyre udekkede fløy ble 2. kompani brutalt revet opp og ødelagt av voldsom ild. Bombekastergranater eksploderer overalt på gården Moan hvor kompaniet var forlagt, samtidig som det tyske angrepskompaniet med maskinpistoler og håndgranater angrep fra to kanter. 1. og 3. kompani, som lå lengre inn i dalen fikk også straks en kraftig ild over sine forlengninger, men maktet likevel å iverksette to motangrep mot de tyske plageåndene oppe på veien.

Alta bataljon fikk senere skylden for å ha skutt inn i ryggen på de to angrepskompaniene. Undersøkelser synes å vise at disse trolig var blitt offer for tysk infanteritaktikk. Foran sine stillinger grov ofte tyskerne ned og kamuflerte sine maskingevær eller en mitraljøse som forholdt seg taus til den tyske stillingen ble angrepet. I det kritiske øyeblikk åpnet den så ild inn i ryggen på den angripende fiendtlige avdelingen og fikk uvegerlig angrepet til å bryte sammen.»

  De tyske styrkene ble også påført betydelige tap. Ifølge tyske kilder hadde de 16 døde og 40 sårede. De norske tapene var enda større.

Tor Reidar Boland, Lakselv