​Det begynner nok en gang å spisse seg til om skolestruktur i Alta. Tidligere vedtak om ny skole i Bossekop ble reversert etter valget. Det er slitasje og tretthet blant lærerne. Folk flest er «gørrlei». Etter mange år med heftig skoledebatt nærmer det seg den endelige finalen. Eller?

I lengre tid har politikerne jobbet tverrpolitisk i «Skoleutvalget». Det er nå mye som tyder på at det går mot nedleggelse av Bossekop og Elvebakken. Aronnes og Kaiskuru er også i spill, mens Saga blir bygd ut. Administrasjonen og rådmann Bjørn Atle Hansen har lenge vært klar på at han ønsker en ny storskole på Komsa (Altaposten 23. mars 2022):

«Hansen bekrefter imidlertid å ha fått klare arbeidsordrer om å jobbe fram noen alternativ for en ny 4-parallell skole som skal bygges. Den skal ha elever fra fire nedlagte skoler, Bossekop, Elvebakken, Komsa og Aronnes. Flertallet ønsker å etablere storskolen på Komsa»

Stemmer det virkelig at dette er administrasjonens arbeidsordre? En 4-parallell 1-7 skole med maksimalt elevtall på 28 i hver klasse, vil tilsvare en kapasitet på nærmere 800 elever. Dette for å kunne ta imot elever fra Komsa, Bossekop, Aronnes og Elvebakken (+ samisk klasse). Det er så langt ingen som har korrigert artikkelen i Altaposten. Er det slik at den som tier samtykker?

Bygg ut Gakori skole

Ingen ønsker å miste sin nærskole. Heller ikke vi i Bossekop, som har en av de beste skolene i Finnmark til tross for nedslitte og lite moderne skolebygg. Realitetene er nå likevel at Bossekop skole etter stor sannsynlighet ryker. Det store spørsmålet er da: Hva er alternativene? Finnes det et fornuftig kompromiss som ikke medfører en ny runde med uenighet og reversering?

Jeg er enig med rådmannen at det må gjøres noe med skolestrukturen og at det er meningsløst å bruke mange millioner på skoler vi ikke skal ha i fremtiden. Jeg er imidlertid ikke enig i at det eneste saliggjørende er å bygge en størst mulig skole for å flytte flest mulig elever med bil og buss. Spesielt når det det finnes skoler som ligger i gangavstand hvor ungene ikke trenger å krysse Finnmarks mest trafikkerte vei (E6).

I forrige runde i skoledebatten var Komsa FAU meget aktiv i sin argumentasjon for Komsa. Naturlig nok. De hadde også mange gode argumenter for en stor utbygging av Gakori skole (Altaposten 10.04.2019):

«Rundt Gakori skole er det i dag store ubenyttede areal. Nærmere bestemt 75 mål (hele Bossekoptomten er på ca. 33 mål). I tillegg er det i Gakori umiddelbar nærhet til friområdet i Gakori, BUL-løypa og Gakorivannet, et område som på lik linje med Komsa tilbyr elevene tilgang på flotte friområder»

Det er viktig at Gakori prioriteres samtidig som det planlegges ny skole på Komsa. Det som flere nå er bekymret for er at Alta kommune ikke ser nødvendigheten av å gjøre store grep med Gakori på kort sikt. Det er liten tvil om at det er et stort behov for mer hensiktsmessige og fremtidsrettede areal. Utvidelse og renovering av skolen er nødvendig. Gakori ligger på ei kjempestor tomt med mange muligheter for utvidelse.

Moderne læringslokaler er viktig for attraktiviteten og arbeidsmiljøet til de ulike skolene. Ressursene må fordeles på flere skoler. Dette er viktig i disse tider med lærermangel hvor det vil være konkurranse om de beste lærerne. Ikke bare internt i Alta, men også for å trekke til oss lærere utenfra.

Nærskoleprinsippet og skolevei

Det er etter min mening ulogisk å flytte elever med buss til en skole når det finnes en skole som ligger nærmere og med tryggere skolevei. Dette er også klart formulert i det såkalte nærskoleprinsippet (Opplæringsloven § 8-1). I tillegg til retten til å gå på den nærmeste skolen, er farlig skolevei en av de viktigste relevante hensyn å ta. Krysning av E6 bør derfor unngås hvis mulig.

Ronny Berg, gruppeleder Frp sier det på en helt korrekt måte (Altaposten 31. mars 2022):

«Om en skole legges ned, så vil fremdeles elever få gå på den nærmeste skolen, og nærskoleprinsippet vil fortsatt være tilstede»

Flesteparten av elevene på Bossekop skole bor på sørsiden av E6. Fra Breverudmyra er det omtrent 500 meter til Gakori skole og over 3 km til Komsa skole. Fra Bossekop skole er det omtrent 1,3 km til Gakori skole (uten kryssing av trafikkfarlig vei) og omtrent 2,3 km til Komsa skole (med krysning av E6). Hvor fornuftig er det å sende disse ungene til Komsa når det er gåavstand til skolen i Gakori?

Hvis det ikke er ledige plasser på den nærmeste skolen har kommunen adgang til å overføre elevene til andre skoler. Og hva er den mest effektive måten å få dette til på? Ved å bygge for smått! En begrenset utbygging av Gakori vil på sikt medføre at ungene fra Bossekop og Thomasbakken må bli kjørt med buss til Komsa fordi det ikke er ledige plasser på den nærmeste skolen i Gakori. Utbygging av nye boligområder vil altså kunne sprenge kapasiteten på den enkelte skole.

Det er viktig at det ikke gjøres samme tabbe som med Saga. Det er bygd hundrevis av boliger, men skolen er for liten til å ta imot ungene i nærområdet. Jeg er overbevisst om at det vil være en stor tabbe å ikke dimensjonere vestkantskolen i Gakori for fremtidig boligbygging - og for elevene fra Bossekop!

foto
Fødselstall i 2021 og gjennomsnitt de 10 siste årene fordelt på fire geografiske områder vest for Alta bru. Vestkant (Bossekop, Gakori og Hjemmeluft), Sentrum (Tollevik, Midtbakken, Gamle sentrum), Aronnes (Aronnes og Elvestrand) og Elvebakken, Bukta og Amtmannsnes. Foto: Grafikk - Pål Einar Lund. Kilde - Alta kommune

Fødselstall og størrelse på skolene

Hvis man sammenligner fødselstallene for 2021 og gjennomsnittet for de 10 siste årene er det relativt like tall i de ulike områdene. Eksempelvis hadde «Vestkant» (Bossekop, Gakori og Hjemmeluft») 57 fødsler i 2021, mens gjennomsnittet de 10 siste årene er 60. Fødselstallene for 2021 er faktisk en økning med 12 i forhold til året før.

For skolene i Gakori og Bossekop (Vestkantskolen) er det i dag i gjennomsnitt omtrent 64 elever pr klassetrinn i 1.- til 4. klasse. Dette tyder på at det ikke er den «forgubbingen» og tilbakegangen i fødselstall som det er antydet. Hvis man sammenligner antall skoleelever i resten av sentral-Alta med gjennomsnittlig antall fødsler, er tallene også relativt stabile.

foto
Figuren viser gjennomsnittlig antall elever i hvert klassetrinn 1-4 på skolene i Alta. Det er ganget opp med 4 og 7 for å illustrere en «mulig» størrelse på 1-4 og 1-7 skole. Foto: Grafikk: Pål Einar Lund. Kilde: Alta kommune

Tabellen over viser gjennomsnittstall for fire klassetrinn og det er da ikke tatt hensyn til flyttemønster, andre skoler, samiske klasser etc. Tallene kan derfor kun brukes for å illustrere en «mulig størrelse» på skolene. F.eks ved å gange med 7 for å vise antall elever på en 1-7 skole. En vestkantskole i Gakori (Bossekop og Gakori) vil eksempelvis da ha omtrent 450 elever med gjennomsnittlig årskull på 64.

Med disse forutsetningene vil Sentrum, Aronnes og Elvebakken ha 546 elever. Hvis man velger å beholde Aronnes (1-4), vil det være omtrent 450 elever igjen til «nye Komsa». Det er da tatt utgangspunkt i at det blir en vestkantskole for dagens skoler i Bossekop og Gakori, samtidig som Elvebakken legges ned og ungene på vestsiden av brua blir flyttet til Komsa.

Spørsmålet blir jo hvor elevene på den nye storskolen på Komsa (med kapasitet til 800 elever) skal komme fra? Hvis man skal bygge skoler for fremtiden: Hvor vil veksten i barnefamilier og skolebarn være de nærmeste årene?

Boliger i Bossekop

Skole må sees i sammenheng med byutvikling. I dag er debatten mest på lokalisering. På vestsiden har det knapt vært lagt ut boligtomter de siste årene. Likevel har vestkanten hatt relativt høye fødselstall og har samtidig opprettholdt elevtallene. Det er mange som vil bo på vestkanten, og det er et skrikende behov for boligtomter. Nå har Alta kommune en mulighet å gjøre noe med dette på en rask og effektiv måte.

Det er sterk misnøye med at det ikke er utviklet nye boligtomter på vestsiden. Det er heller ikke ferdig områdeplan (reguleringsplan) for Bossekop. Dette må nærmest betraktes som en «unnlatelsessynd». Er det ikke på tide at det skjer noe på vestkanten også?

Ved en sanering av Bossekop skole vil det være tilgjengelig ca 33 mål, som bør settes av til boligfelt. Alt bygningsmasse fjernes og det lyses ut primært eneboligtomter, men også tomannsboliger og rekkehus. Her har Alta kommune muligheten å ta styringen og lage ett boligfelt sentralt. Og ikke minst – en kjempemulighet for byutvikling og bolyst på vestkanten.

Hva skjer nå?

Det er mye «skyggeboksing» i kulissene. Hva mener egentlig politikerne? Er det mulig å til en mer åpen og konstruktiv debatt om en fremtidsrettet skolestruktur? Om noen måneder får vi resultatet av «administrasjonens arbeidsordre». Vi vet jo hva konklusjonene blir, men det er jo lov å håpe på noen positive overraskelser.

Det store spørsmålet er: Hvem er det som skal bestemme – administrasjonen eller politikerne? Det må ikke på nytt bli 18-17 i kommunestyret og ny omkamp etter valget. Vi må planlegge og bygge for fremtidens skole. Våre barn og lærere fortjener at vi tar kloke beslutninger!

Til slutt: Jeg bor 200 meter fra Bossekop skole, er leder i Hovedstyret i Bossekop UL og er medlem i Arbeiderpartiet. Jeg er ansatt ved Handelshøgskolen, UiT Norges Arktiske Universitet. Dette er utelukkede et privat initiativ med helt private meninger.

Pål Einar Lund