Du skal være temmelig konspiratorisk anlagt for å hevde at NRK, Finnmark Dagblad og Altaposten driver en samkjørt kampanje for å stanse oppløsningen av Troms og Finnmark, spesielt når man selv besitter kunnskap om hvordan mediene fungerer.

  Eks-journalistene Torill Olsen, Guri Hanssen og Herman Kitti Hansen vet selvfølgelig bedre enn som så, så er det naturligvis fritt fram å mene at artikler burde vinkles annerledes. De kan sikkert svare for seg selv, men jeg kan ikke forestille meg at heller ikke NRK eller Finnmark Dagblad har andre intensjoner enn å belyse hva som skjer i forbindelse med reverseringen og prosessen videre. Avisen som har vært kategorisk i spørsmålet er Sagat, som har flagget sitt standpunkt om at Finnmark bør gjenopprettes. Det er helt ok.

Altaposten har ikke hatt noen som helst kontakt med de andre mediene om innholdet i dekningen, annet enn at vi har spleiset med NRK for å få gjennomført en meningsmåling om dagsaktuelle spørsmål. Håndfaste målinger er et hjelpemiddel når synsingen tar over, selv om det koster mye for et lite mediehus. Derfor spleises det, så blir det opp til de enkelte mediehusene å lage journalistikk på resultatene.

Så har undertegnede etter beste evne stilt opp for å kommentere både valget, fenomenet Pasientfokus, reverseringen og den planlagte folkeavstemningen på ulike flater, men da med ambisjoner om en analytisk tilnærming, helt uten sterke retoriske ambisjoner. Det er naturligvis lov å være kritisk til innsatsen, men jeg håper og tror jeg har ivaretatt balansen.

I tillegg til konspirasjonen om at mediehusene opererer samkjørt, mener tydeligvis trioen Olsen, Hanssen og Hansen det er problematisk at media kommenterer en undersøkelse de har bestilt og betalt, laget av et profesjonelt byrå. Mener trioen i fullt alvor at Lars Nehru Sand i NRK og Aslak Eriksrud i TV 2 ikke skal kommentere egne målinger?

Det går virkelig galt av sted når trioen sauser sammen to forskjellige målinger, en gjennomført i mai i år og en i oktober. De tre kan umulig ha skjønt hva som er kommentert og analysert etter målingen i oktober, men slått seg til ro med den mer vårlige utgaven.

I ledere og kommentarer etter målingene i oktober har vi forholdt oss til tallene fra Norstat. Blant Alta-velgerne er det nå 40 prosent som vil ha oppsplitting, men 38 prosent ønsker å bevare Troms og Finnmark. Det er derfor mediene har rapportert at altaværingene er delt i synet på den reverseringen som allerede er i gang.

Samtidig viste målingen at 52 prosent i Alta vil bli i Finnmark dersom det blir en oppsplitting, mens 33 prosent ønsker å være i Troms, så der må avstanden sies å være betydelig og kanskje betryggende for Olsen, Hanssen og Hansen. Det kan leses som at mange av dem som er kritisk til reversering, gjerne vil være en del av Finnmark. Det var i hvert fall vår vinkling.

I begge tilfeller er det mange som er usikre og etterspør faktabasert tilnærming til en eventuell Alta-exit. Vi tror ikke det er noen elite som ønsker mer kunnskap.  29 av 35 representanter i Alta kommunestyre har gått for en folkeavstemning. Et utvalg på fem har ansvaret for en faktabaserte rapport i forkant, der blant annet SV er representert. I den grad man respekterer nærdemokratiet, må vel dette være en demokratisk oppskrift.

Undertegnede har på lederplass tatt til orde for at man i tillegg til Altas situasjon, bør være opptatt av Finnmarks ve og vel. Redaksjonelt er målsettingen balanse, fra forrige ukes store intervju med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som ønsker en oppsplitting velkommen, til de mange politikerne i Alta som frykter at det ikke er bærekraftig å stille klokka tilbake. Det må være i alles interesse å få faktuelle svar på konsekvensene av Alta-politikernes veivalg, så håper vi på et godt og saklig ordskifte, med romslig takhøyde.

Rolf Edmund Lund

Ansvarlig redaktør

mediehuset Altaposten