Kari Nessa Nordtun kom dårlig ut fra startblokka som ny leder i Aps energiutvalg. Hun støtter elektrifisering av sokkelen og vil utjevne strømprisene mellom sør og nord. Sånt blir det bråk av, med god grunn.

Det er å betrakte som et selvmål for Ap, som etter vår mening torpederer partiets tanke bak energiutvalget. Målet er å finne en politikk der nasjonens energiressurser kan brukes på best mulig måte. Nå har vi fått et utvalg som skaper en nord/sør-konflikt som ikke gavner noen, basert på den feilslutningen at lavere pris i nord stagger den galopperende prisen i sør.

Vi synes alle det er trist at mange sørpå har fått drøye ekstraregninger, spesielt de som allerede sliter økonomisk. Stavanger-ordfører Nessa Nordtun har den geografiske bagasjen med seg inn i intervjuet, som dermed først og fremst vil bli oppfattet som en forsvarer av interessene til gass- og oljemiljøet i Stavanger og Vestlandet.

En rekke Ap-politikerer i nord har allerede vært ute med brannslokking etter at utvalgslederen offentlig har tatt til orde for å eksportere strømpriser i sør til Nord-Norge. Blant de som advarer finner vi blant annet nestleder Bjørnar Skjæren, den nye fylkesordføreren i Troms og Finnmark og Alta-ordfører Monica Nielsen. Det er bra.

At kabler skal bygges i et raskt tempo, slik at næringsliv og innbyggere i nord skal bli en del av den feilslåtte energipolitikken som har gitt katastrofepriser i sør, blir etter vår oppfatning helt feil. På samme måte som Sør-Norge har importert europeiske priser gjennom bygging av kabler til Europa, skal Nord-Norge nå knyttes sterkere til det samme kraftmarkedet. Overføringslinjene vil bidra til at kraftoverskudd i nord, som bidrar til lave priser, kan bli eksportert il sørlige deler av landet og da Europa.

Det nordnorske Ap-alibiet, Skjæran, sier at det er uaktuell politikk for Ap. Kraftoverskuddet, og kraftpotensialet i nord, skal brukes til å utvikle Nord-Norge. En storstilt overføring av strøm fra nord til sør ville økt prisen betydelig i nord, men ikke bidratt til vesentlig lavere priser i sør. Ifølge Skjæran og kraftekspertene.

Likevel tror vi ikke at vi får se at Skjærans løfter blir Ap-politikk. Historien forteller oss nemlig det motsatte; at Ap har det travelt med å elektrifisiere Melkøya og Wisting-feltet. Det har allerede satt alle planlagte grønne industriprosjekt, og andre kraftkrevende prosjekter i Finnmark, på vent.

Krafta er bortbestilt til Melkøya og Wistingfeltet. Det har reist en storm av protester i Finnmark, som krever tilgjengelig kraft brukt til bebudet verdiskaping i Finnmark. Elektrifiseringen oppfattes også som en trussel mot næringsaktivitet.

Når Ap og regjeringen ikke løfter en finger for å sikre ringvirkninger av gass- og oljeaktiviteten utenfor Finnmark, blir troverdigheten svært lav også i spørsmål om strømpriser og elektrifisering. En kobling mellom elektrifisering og ilandføring er helt naturlig. Langs hele norskekysten er gass- og oljefelt bygd ut i henhold til samfunnskontrakten om at oljen skal til land, og gi maksimale ringvirkninger lokalt og regionalt.

Vi applauderer leder i Finnmark Ap, Kristina Hansen og stortingsrepresentant Runar Sjåstad, som krever bruk av eiermakten gjennom Statens eierandel på 67 prosent i Equinor. På samme måte er vi enormt skuffet over at LO i Finnmark støtter elektrifisering, og samtidig ikke sier ett ord om kravet om ilandføring av oljen.

Vi advarer imidlertid mot at Nord-Norge skal framstå som usolidarisk og egoistisk. Nord-Norge med sine kraftressurser og andre naturressurser skal bidra. Det til elektrisering, og for å avhjelpe kraftpriser i sør som rammer blindt; og da de med tynnest lommebok og allerede er i store utfordringer som største ofre.

Men det hjelper ingen i sør at strømprisen for nordnorske forbrukere økes.