Det var «Samekonferansen» som i 1992 vedtok å kalle 6. feb. for «Sámi álbmotbeaivvi». Beaivvi betyr dag. Álbmot er et norrønt låneord for allmue. Oversetter man den autoritative samiske teksten til norsk så blir det «Den samiske allmuens dag». Det ville vært en vakker betegnelse.
Fram til for ikke så veldig mange år siden, ble den 6. februar betegnet som «Samefolkets dag».
At álbmot betyr folk og blir forstått slik, finnes det en mengde eksempler på. Eksempelvis: Det offisielle, samiske navnet til Samefolkets parti er «Sámeálbmot bellodat». Det samiske navnet til Samenes Folkeforbund er «Sámiid Álbmotlihttu.» I begge tilfellene er det norske ordet folk blitt oversatt til álbmot, eller omvendt álbmot til folk.
Det samiske ordet for nasjon er našuvdna, men det ordet er altså ikke blitt benyttet i den samiske autoritative, navnsettingen på den 6. februar. Hadde de som ga dagen navn på samisk, ment nasjon så hadde de vel benyttet det entydige samiske ordet for nasjon som er našuvdna ?
Dagens samepolitiske nasjonalister er blitt så pågående med sin nasjonalisme, at de ikke en gang har respekt for den samiske autoritative teksten. De oversetter álbmot til nasjon. Den norske betegnelsen som de nå pukker på er at 6. feb. skal omtales som er «Samenes nasjonaldag.».
Nasjon blir først og fremst forstått som stat. Det finnes det en mengde eksempler på. Det er vel derfor det pukkes på at ordet nasjon skal benyttes ?
Ikke en gang de mest norsk-norske nasjonalistene krever at det skal innføres en dag som heter «Nordmennenes nasjonaldag». Det forteller sitt.
Av Jarl Hellesvik