Favntaket fra Covid-19 har vært ekstra klam etter at den snille, men smittsomme omikron-varianten overtok kommandoen.

Det har nokså lenge vært opplagt at smitten ikke forvolder det samme sykdomsbildet eller fyller sykehuskapasiteten, så gårsdagens oppmyking var et stykke på overtid.

Det handler i stor grad om å vekte ulike hensyn – og stillstanden for samfunnsmaskineriet og ulike typer sosialisering har sannsynligvis en kostnad ingen tør å regne på.

Vi mener tiden var inne for å avblåse de aller fleste tiltakene, både på grunn av de enorme omkostingene og det faktum at store deler av befolkningen er vaksinert.

Det betyr videre oppblomstring av smitte og en viss fare for at flere av oss blir syke, for eksempel de med kroniske sykdommer og redusert forsvarsverk. som alltid vil kjenne på alvoret når influensa og lungebetennelse herjer.

Opphevelse av forbud og påbud trenger derfor ikke oppfattes som innfasingen av den totale ansvarsfraskrivelse. Det er fortsatt lov å ta hensyn og være årvåken, ikke oppføre seg som en omikronidiot, som en kjenning beskrev det.

For dem som er redde, er dette blodig alvor. Det er en diskusjon om 1-meteren har noe som helst funksjon, men vi håper og tror de fleste ser poenget med å ta hensyn, vaske hender og ta det piano når luftveiene tetner til. Vi mener det fortsatt er viktig å teste seg og sørge for å vaksinere seg, hvis det ligger til rette for det.

Hvis det er noe som virkelig varmer dagen etter pressekonferansen, er det at unge mennesker får plass og rom til å være i aktivitet. At barnehager, skoler og studiesteder normaliseres er naturligvis helt grunnleggende, men døgnet har flere timer og behovene er mange.

Det gjelder selvfølgelig de fleste grupper, inkludert de eldre, men at unge mennesker “mister” to år i en tid der man skal formes og sosialiseres, er på grensen til hjerteskjærende.

Når barn og unge nå kan drive med fritidsaktiviteter, idrett og kultur, gir dette stor rikdom til livet for veldig mange. Det samme gjelder for breddeidretten og de mange tusen som har måttet brakklegge hverdagen og kanskje leve med en følelse av tomhet. Vi tror også behovet for opplevelser, enten det er en konsert eller reise, dekker primærbehovene i vårt samfunn.

Vi tror det er gode grunner til å evaluere pandemien og konsekvensene, både når det gjelder fysiske ettervirkningen og psykisk helse. Ikke for å dyrke to års avstengning, men for å bruke kunnskapen til å bedre situasjonen for oss alle.