Telefonen fra en oppbrakt Alta-mann torsdag var ikke unik. Egentlig har jeg fått samme historie nærmest ukentlig i løpet av flere år. Mannen som ringte var på godt nordnorsk fly forbannet. I likhet med mange andre som er blitt offer i et helsevesen som er organisert uten tanke på pasientene, men også så ineffektivt satt sammen, at pengene blir borte uten å møte pasientenes behov, fant mannen ingen å stille til ansvar.
– Helseministeren peker på helseforetaket, og helseforetaket peker politikerne, som sender kritikken videre til helseministeren. Ansvaret for det som skjer lokalt, men også på landsbasis, er fullstendig pulverisert. For andre kritikkverdige forhold i samfunnet kan vi veie ulike politikere og deres løsninger mot hverandre. Når vi mener det går rett til på dunken, som i dette tilfellet, kan vi skifte ut styrende gjennom valg. Men ikke innen helse der vi har et system hvor byråkrater har all makt, og der styrene består av byråkrater nærmest med livstidskontrakter av politikere med styringsvegring, var tordentalen til mannen.
Ineffektivt
Opplevelsen som hadde fått adrenalinet til å koke, var ikke en organisering der investeringer til tre milliarder i et sykehus bygd 140 kilometer unna befolkningssenteret, og hvor ofte vinterstengt vei, står mellom pasientene og sykehuset. Det synes mannen er ille nok, men i dette tilfellet var det en liten bagatell i det store systemet som hadde rammet han og kona. Hun under behandling av livstruende sykdom, og han som støttespiller. De var satt opp på time på UNN for å få dommen etter en omfattende billeddiagnostikk foretatt lokalt. Ved frammøte hos legen kom imidlertid beskjeden om at bildene fra kommet fram, men røntgen-legene hadde ikke analysert bildene.
– Vi kastet derfor bort to dager, masse reiseutgifter og stor reisebelastning og det eneste vi fikk tilbake var nye dager med usikkerhet om sykdommens utvikling. Dette er ikke noe enestående tilfelle. Vi har snakket med flere som opplever at de må ut på lange reiser for å møte en lege i tre minutter, altså noe som kunne vært kommunisert over telefon, brev eller epost. For vår del har vi gitt beskjed om at vi ikke drar til UNN, men skal ha beskjed over telefon dersom det ikke kreves å komme til sykehuset for nye undersøkelser, slo mannen fast.
Pulverisert ansvar
Tilbake har vi et system der politikerne har gitt fra seg all styring over helsetilbudet. Det hevdes at styrene sørger for gode økonomiske prioriteringer. Hvorvidt prioriteringene betyr sentralisering, og pasientene sikres likeverdig behandling, eller i det hele tatt sikres behandling og hjelp mot alvorlige sykdom og død, synes ikke å være tema. Som mannen påpekte; når det ble besluttet å bygge Nytt sykehus i Hammerfest var allerede økonomien i Finnmarkssykehuset på minussiden, og underskuddene har senere økt til dramatiske nivå. Det før en eneste krone er betalt på det nye sykehuset.
Høyre og Ap, med tidligere helseministre Bent Høie (H) og Jonas Gahr Støre (Ap), har vært pådrivere for å kutte all politisk styring av helsevesenet. Begge har med åpne øyne applaudert byggingen av Nye Hammerfest sykehus (NHS), til tross for manglende økonomiske forutsetninger. Begge har stått sammen om å avvise enhver form for utredning av sykehusstrukturen i Finnmark for å tilpasse sykehuskartet til terrenget. Begge er skyldige i at Finnmarkssykehuset i dag er havnet i en katastrofal økonomisk situasjon som vil få svært dramatisk innvirkning på pasientbehandlingen.
Øst uten beredskap
Ett av utslagene av mangel på styring framkommer rundt prioriteringen av tilbud ved Kirkenes sykehus. Helt sentral for tilbudet i Øst-Finnmark, kan Kirkenes sykehus stå ribbet tilbake uten intensivberedskap for pasientene i halve Finnmark. Det er intet mindre enn en skandale som kan komme til å koste liv. Likevel er det fortsatt byråkratene i Helse Nord, som ifølge regjeringen, skal avgjøre om Øst-Finnmark skal ha en beredskap som sikrer liv og helse.
Dette er bare ett av mange konkrete utslag av at milliardinvesteringer i sykehustilbudet i Finnmark utelukkende har skjedd på bakgrunn av politiske signal. Foretaksstyrene har ikke utredet konsekvenser og muligheter i eksisterende og alternativ struktur. Politikerne har ikke bare stilltiende godtatt dette, men har også gjennom signal bidratt til milliardinvesteringer basert på gode ønsker.
For undertegnede, og stadig flere både i det politiske og faglige miljøet, er det en gåte uten noe godt svar på at Riksrevisjonen ikke har gått inn og gransket hva som har skjedd. Fakta er at det var åpenbar mangel på utredning av alternativ og konsekvenser før det ble gjort vedtak om bygging av NHS.
Hvorfor det ikke er gransket bør ikke være at Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som en av arkitektene hos Ap for dagens sykehusstruktur vedtatt med aktiv motarbeidelse av utredning, er Riksrevisor og øverste sjef her. Den akutte økonomiske situasjonen i helseforetaket, utslag som manglende intensivberedskap i øst og en sentralisering av opptreningsplassene i Finnmark aktualiserer at Riksrevisjonen må på banen. I så fall er det ingen grunn til å stille spørsmål ved Schjøtt-Pedersens rolle og Riksrevisjonens uavhengighet.
I etterkant av publisering ble setningen som omtaler følgende endret til; «Foretaksstyrene har ikke utredet konsekvenser og muligheter i eksisterende og alternativ struktur.» Opprinnelig stod det at foretaksstyrene hadde utredet. Feilen ble tatt inn mandag morgen.