Jubileumsutgaven av Arctic Race of Norway beveger seg nordover til Vest-Finnmark og får en særdeles idyllisk trase fra Kautokeino via Alta, Hammerfest, Havøysund – og til grand finale inn mot Nordkapp.
Vi er ikke uenige med dem som hevder at sykkelrittet tråkker seg hjem etter ti år i drift, i den forstand at særpreget er at rittene foregår i arktisk natur som skiller seg ut fra forholdene de vanligvis svetter seg gjennom.
Vi tror sjarmen er nettopp det golde og kalde preget, selv i august. Lengre unna Champs-Élysées er det vanskelig å komme etter at man har syklet i motvind inn mot den karakteristiske klippen på Magerøya.
I fjor beveget de seg i motsatt retning, til Trøndelag. Vi forstår ambisjonen om å teste noe nytt, men det vil i verste fall vanne ut det arktiske produktet.
Med start i Kautokeino har arrangørene en mulighet til å integrere det samiske enda tydeligere i Arctic Race, så tenker vi det samtidig kan være en trafikal øyeåpner for mange, for eksempel syklistene.
At E45 er den mest brukte ferdselsåra inn til Finnmark er i beste fall paradoksalt, så kan ett av ønskene være at Telenor fikser dekning også ved Pikefossen når gjestene kommer.
Det er viktig at Arctic Race of Norway har en folkelig forankring, at det lages en folkefest med sidearrangementer og tv-rapportering som er noe mer enn selve rittet.
PR for reiselivet er så sin sak, men et slikt arrangement må ha en helhetlig appell, utenom hvem som tapetserer seierspallen.
Daglig leder Knut-Eirik Dybdahl er kjent for sin visjonære og ambisiøse tilnærming til begivenhetene, og at dette skal være samlende og engasjerende for alle. Så er naturligvis håpet at vi klarer å lage noen hyggelige og spennende dager i august.