Åpent brev til Miljøavdelingen hos Statsforvalteren
I en tid da flere tar forurensningsproblemer på alvor, har Miljøavdelingen hos Statsforvalteren for Troms og Finnmark et særlig ansvar for kommuner som ikke fjerner kasserte og utrangerte avskiltede motorkjøretøyer.
Kasserte biler og landbruksmaskiner er et stort miljøproblem i mange kommuner i Finnmark. I kommuneloven heter det at biler og andre vrak som ”kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet” skal fjernes. Slike kasserte biler og bilvrak er skadelig, men de har også materialer som kan gjenvinnes. Dessuten; kommunen har myndighet til å fjerne dem hvis et pålegg ikke blir etterkommet.
De fleste kommuner i fylket mangler et viktig redskap: jurist og naturforvalter. Når kommunen ikke har juridisk kompetanse er det vanskelig å få gjennomført saker. Flere kommuner har naturforvaltere, men disse er ofte mer opptatt av å verne snøscooter- og ATV-interesser enn miljø- og naturvern.
Kommuner har ikke arbeidsinstrukser som prioriterer og vektlegger vern, kanskje tvert i mot. Alt dette er Miljøavdelingen klar over eller bør være klar over, men de ser ut til å være mer eller mindre handlingslammet.
Den forurensningen som kasserte og utrangert bil- og annet kjøretøyparken utgjør, er kjent både for lokal- og statsforvaltningen, men uten at mange kommune gjør noe. Her skal jeg som eksempel nevne kun tre kommuner som har forskjellig grad av skadelig forurensning: Berlevåg, Tana og Kautokeino.
Når man kjører riksvei 890 fra Tana bru mot Kongsfjordfjellet, ser man kasserte biler som sannsynligvis har stått flere år avskiltet. De bærer preg av ramponering og rust - og oljesøl. Et sted kan man se en 100 m lang rekke med kasserte biler og utrangerte landbruksmaskiner.
På Kongsfjordfjellet like ved veien står en utrangert og rusten hjullaster. Etter utseende så har den stått der i mange år. Statens vegvesen eller firmaet som var engasjert, er ikke sitt ansvar bevisst. Det har heller ikke Statsforvalterens Miljøavdeling. Og ved bebyggelsen i Berlevåg er det flere samlinger av kasserte rustne biler.
Det tredje eksemplet er fra Kautokeino kommune. Her er flere store ansamlinger med avskiltede biler og landbruksmaskiner langs Europavei, kommunale og private veier både på tettstedet og nærmeste omegn. Noen av vrakene er på åpne jorder, men de fleste er skjult bak falleferdige låver eller plassert bak boliger. Folk vet at dette er ulovlig fordi kasserte biler ofte plasserte i skjul i “bakgården”.
Og i Máze og Ávzi står rustne avskiltede biler og landbruksmaskin bak eller ved husene. Alle disse kasserte representerer betydelig forurensing av miljø- og naturmiljøet. Kautokeino kommune er kanskje den verste i fylket når det gjelder mangel på opprydding.
Det er kommunenes (Berlevåg, Tana, Kautokeino) øverste ledelse og da særlig teknisk etat som har ansvaret for å fjerne forurensningen. Om denne passivitet skyldes manglende kompetanse, tiltak, eller tette relasjoner innad, er ukjent.
Når kommunene svikter, er det Statsforvalterens Miljøavdeling som har ansvaret. ”Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)” er klar på at forurensning skal unngås og loven setter forbud mot forsøpling (§7). Det er også pålegg (§28) om å rydde opp i avfall o.l. eller betale for opprydding (§ 37)
Forurensningsmyndigheten kan altså gi pålegg om opprydding og fjerning av motorkjøretøy. Dette fordi biler som har stått lagret lenge, og som ikke fungerer (mangler deler eller skader), er å anse som avfall etter § 27. Her er ikke eiers syn avgjørende, f.eks. at han plukker deler eller skrur på bilen. Det er myndighetenes plikt skal ta stilling etter forurensningsloven og forskriftene til om det er avfall eller ikke.
Hvorfor denne passivitet fra Miljøavdelingen? Er ikke Miljøavdelingen kjent med disse forhold i fylket, eller ønsker ikke avdelingen å sette ned foten for å stoppe forsøplingen og dermed bidra med å redde miljøet og naturen?
Eller er Statsforvalteren maktesløs i denne type saker?
Kan det være redsel fra Statsforvalteren for å krenke urfolkets ”menneskelige rettigheter” til å forsøple miljøet og naturen?
Offentlig svar imøtesees med interesse.