I en tid preget av kriser, usikkerhet og ubalanse i kraftmarkedene, trenger vi politikere som tør å tenke større og langsiktig.
Vi må gjennom en stor omstilling der vi bygger bærekraftig infrastruktur som ikke ødelegger mer natur og sløser mer med arealene våre enn absolutt nødvendig. Denne utviklingen krever energi. Behovet for energi blir ikke redusert all den tid den europeiske forsyningssikkerheten er under sterkt press som følge av Putins angrepskrig i Ukraina. I tillegg har den sikkerhetspolitiske eskaleringen langt på vei avslørt en manglende energiberedskap i Europa og risikable energiavhengighetsforhold.
Det er i Norges interesse at vi utnytter våre komparative fortrinn som energiprodusent til å være pådriver for stabile energiformer.
Den eneste billige gode strømmen, er den vi ikke bruker. Vi må derfor se på hvordan vi skal bruke strømmen smartere i fremtiden. Samtidig må vi erkjenne at vi har behov for ny ren energi i tiden som kommer.
Alle former for energiproduksjon har ulemper knyttet til seg. Men vi må se på hvilke muligheter vi har i dag, med bakgrunn i ny kunnskap og teknologi. Vi må i større grad forberede oss på ei framtid hvor fossile energikilder avløses av mer bærekraftige energikilder. Samtidig er fornybare energikilder ofte svært arealkrevende og krever store inngrep i naturen.
Energiproduksjon i alle former innebærer forskjellige former for risiko med tilhørende potensielle konsekvenser. Det er en forutsetning at avbøtende tiltak og krav skal sørge for trygg og sikker produksjon. I så måte viser erfaringene at, selv medregnet de verste ulykkene, har kjernekraft mindre negative konsekvenser enn mange av alternativene.
Kjernekraft har lenge blitt sett på som usikkert og utrygt. Moderne teknologisk utvikling gjør at det ikke nødvendigvis lengre er tilfelle. Moderne kjernekraftverk kan gi trygg og stabil strøm, uten å beslaglegge store arealer og uten vesentlig negativ påvirkning på mennesker og natur.
Den beste tiden til å plante et tre er for 20 år siden. Den nest beste tiden er nå. Norge har forsket på kjernekraft, selv om vi aldri selv har brukt det til strømproduksjon. Vi har også miljøer med erfaring med avanserte prosessteknologi og energiproduksjon. Denne kompetansen må brukes og 2 videreutvikles for å løse fremtidens energiutfordringer. Vi må få fortgang i prosessene med kjernekraftutvikling og ikke prokrastinere tiltak som er dagens politiske tilnærming.
Internasjonalt er det pågående prosjekter som jobber med ny teknologi som er med på å endre hvordan kjernekraftverk blir bygget. Små, modulære kjernereaktorer (SMR) kan gjøre det raskere og billigere å bygge kjernekraft. Thoriumskraftverk, for eksempel saltsmeltereaktorer, kan bygges tryggere enn gamle plutoniumskraftverk. Norge har også store forekomster av thorium. Det kan også være mulig å bruke radioaktivt avfall eller gamle atomvåpen som brensel.
Det pågår også store internasjonale forskningsprosjekter knyttet til fusjon. Dette er store, dyre prosjekter som tar lang tid. Fusjon kan være en god langsiktig løsning på energiutfordringene, men dette er usikkert. Vi kan derfor ikke vente til dette er klart, men må se på mulighetene i fisjon nå.
Vi mener at regjeringen må:
● Umiddelbart gjøre en ny vurdering av kjernekraft sin plass i den fremtidige norske energimiksen.
● I større grad vurdere ulempene ved store arealbeslag og naturinngrep ved vurdering av nye energiprosjekt.
● Revidere insentivordningene for kraftprosjekter slik at de gjenspeiler de reelle fordelene og ulempene.
● Harmonisere rammebetingelser og virkemiddelordninger til også å omfatte kjernekraft på lik linje med annen klima- og miljøvennlig energiproduksjon.
● Satse på forskning og utdanning innen kjernekraft i Norge.
● Kartlegge mulighetene knyttet til norsk thorium, og kraftverk som bruker avfall etter gamle kjernekraftverk og
● våpen som brensel.
● Samarbeide internasjonalt om å utvikle gode løsninger for avfallshåndtering fra kjernekraft.
● Følge opp og støtte internasjonale forskningsprosjekter knyttet til fusjonskraft, som UiTMIT prosjektet.