Tamreinen i Nordvest Sibir og i Fennoskandia nedstammer ikke fra villreinen i disse områdene. Den konklusjonen trekker jeg ut fra opplysningene som gis i to vitenskapelige artikler som er skrevet på grunnlag av genforskning.
Denne genforskningen er gjort på nålevende reinsdyr- og på etterlevninger av reinsdyr som levde i de to nevnte områdene i tidligere tider.
Den første artikkelen som jeg viser til, er skrevet av den norske genetikeren Knut H. Røed, med flere, og ble publisert i 2020. Artikkelen har tittelen «Temporal and structural genetic variation in reindeer (Rangifer tarandus) associated with the pastoral transition in Northwestern Siberia» (Temporell- og strukturell genetisk variasjon hos rein - Rangifer tarandus - assosiert med pastoral overgang i Nordvest-Sibir.)
Pastoralisme er husdyrhold basert på gjeting. Reindrift blir regnet som pastoralisme.
I artikkelen framlegges resultatene av genetiske analyser av etterlevninger (gevirer, bein og tenner) av reinsdyr fra langt tilbake i tid. Disse resultatene blir sammenlignet med genetiske analyser fra nålevende ville reinsdyr og nålevende tamme reinsdyr, holdt av reindriftsutøvere.
Undersøkelsene ble gjort på innhentet materiale i Nord-Vest Sibir. Dette nærmere bestemt på reinsdyr fra den ville Taimyr - populasjonen og på reinsdyr holdt av nenetserne. (Nenetserne er en samojedisk-talende befolkning i det nordlige Russland, som oppholder seg fra området litt øst for Kolahalvøya fram til Tajmyr-halvøya.) Etterlevninger fra reinsdyr som levde langt bakover i tid, ble innhentet på Jamal-halvøya. (Jamal-halvøya ligger sørøst for Novaja Semlja).
De genetiske undersøkelsene av etterlevninger av reinsdyr som levde i området, viser at på et gitt tidspunkt i fortiden, dukker det opp etterlevninger hvor en finner den samme genetiske profilen som hos de tamme reinsdyrene som holdes av nenetserne i dag. Fordi at dette skjer brått, trekker forfatterne den konklusjonen at de reinsdyrene som nenetserne holder seg med i dag, har sin opprinnelse fra områder utenfor Nordvest Sibir.
Domestiserte reinsdyr ble altså importert utenfra. Forfatterne påpeker at denne introduksjonen i det arkeologiske funnmaterialet skjer samtidig som reindriften utvikler seg til stordrift og flyttereindrift i området, og at denne introduksjonen av dyr utenfra skjedde i tidsperioden fra og med 1400-tallet til 1700-tallet, samt at overgangen var fullført ved begynnelsen av 1700 - tallet.
Forfatterne antyder at de domestiserte reinsdyrene kan ha blitt hentet inn fra Uralfjellene eller fra Saianfjellene som ligger i Sør-Sibir, nord-vest for Bajkalsjøen. Forfatterne skriver også at det må innhentes mere data for å kunne konkludere med hvor disse domestiserte reinsdyrene ble hentet inn fra.
Forfatterne viser også til en artikkel som ble publisert i 2018 under tittelen «From wild to domestic reindeer – Genetic evidence of a non-native origin of reindeer pastoralism in northern Fennoscandia». (Fra vill- til tamrein – Genetiske bevis på en ikke-innfødt opprinnelse til reindrifta i Nord-Fennoskandia.)
Også denne artikkelen er skrevet av Knut H. Røed, med flere. Artikkelen oppsummerer resultatene av samme type genetiske undersøkelser som det som er blitt gjort i Nordvest Sibir. I denne undersøkelsen finner en at det i etterlevninger av reinsdyr som levde i tidligere tider, dukker opp funn som har den samme genetiske profilen som dagens tamme reinsdyr i Fennoskandia har.
En finner også at dagens tamme reinsdyr i Fennoskandia er i genetisk slektskap med de tamme reinsdyrene som nenetserne holder seg med, ikke med den villreinstammen som fantes i Fennoskandia. De eldste funnene, med den samme genetiske profilen som dagens tamme reinsdyr i Fennoskandia har, er gjort i Nord-Finland. De eldste funnene daterer seg til 1500-tallet. Det var på 1500-tallet at reindrifta vokste fram som flyttereindrift og stordrift i Nord-Finland. Derfra spredte denne typen reindrift seg videre til andre områder av Fennoskandia.
Denne nomadiske reindriften trengte inn i det som er dagens Finnmark på begynnelsen av 1600-tallet. Forfatterne av nevnte artikkel konkluderer med og at funnene i genforskningen tyder på at ikke-hjemmehørende reinsdyr ble hentet inn utenfra på denne tiden. Etter min mening kunne disse reinsdyrene neppe ha blitt hentet inn fra et annet område enn området rett øst for Kvitsjøen.
Det naturlige spørsmålet som trenger seg fram her er: Hvem i Nord-Finland hadde økonomi til å dra østover, til området øst for Kvitsjøen, for å kjøpe reinsdyr der og ta dem med til Nord-Finland? Fattigfolk kunne det neppe være.