I Alta kommune har vi nå hatt en skoledebatt i over ti år. Debatten ser ut il å bli drevet fram av en administrasjon som ønsker sentralisering og store enheter og et politisk miljø som i hovedsak ønsker et nærskoleprinsipp.
Hovedargumentene til administrasjonen ser ut til å være at en kan tjene mye penger på driften ved å ha store enheter. Det er imidlertid ikke lagt fram noen konkrete beregninger på hvilke summer man her snakker om. I det siste er det også argumentert sterkt for at en ved store enheter får sterke faglige miljøer i skolene.
Alta kommune har erfaring fra en skole som har hatt over 700 elever, det samme som nå ser ut til å planlegges for en sentral barneskole. Alta ungdomsskole ble delt opp på to ungdomsskoler og skolebygget ble sagd opp og omorganisert for over 100 millioner kroner. Argumentene for disse tiltakene var at ungdomskolen var for stor og at elevene ble bare brikker for lærere som skiftet klasse for hver time og ingen lærere kjente elevene. Dette var tenåringer og nå skal femåringer inn i en tilsvarende skole. Jeg skal ikke utale meg om lærernes kvalifikasjoner, men den gang ønsket lærerne en oppdeling av skolen. Et av argumentene som ble framført mot den store ungdomsskolen var at det var vanskelig å integrere elever fra mange ulike skolekulturer fra barneskolene; nå planlegges det i tillegg å busse inn til sentrum ungdomsskoleelever fra tre nye skoler.
Det er forsøkt utrolig mange ulike bygningstiltak for å få en god skole for barn: «vanlige klasserom», «åpne skoler», «hjemmearealer» og en rekke andre varianter, uten at noen av disse tiltakene har sett ut til å gi spesielt gode resultater. Vi har også prøvd utallige pedagogiske strategier som kommer og går kontinuerlig, og lærerne kurses for millioner av velvillige ansatte på høgskoler og universitet.
Én av de få sikre elementene en sitter igjen med når det gjelder barns læring ser ut til å være forholdet mellom eleven og læreren. En trenger altså lærere som er i stand til å etablere et tillitsfullt forhold til barn og lede det pedagogiske arbeidet på en strukturert måte. Lærerne må ha forståelse for barn og hjelpe det til å like å lese mye, skrive mye og regne mye og trives med sosiale aktiviteter og utvikle sine kunstneriske og estetiske evner. Så enkel og så vanskelig er denne jobben. Det er sjølsagt fint med gode faglige kunnskaper hos læreren, men sjøl professorer kan gjøre en elendig lærerjobb.
Ved skoleutbyggingen Alta skal i gang med, bør vi tenke enkelt og logisk. Vi har to gamle og nedslitte skoler i sentrum, Bossekop og Komsa; skal vi reparere begge eller skal vi bygge en ny? Jeg mener det bør bygges en ny ved Komsa - da får vi både flotte utearealer, og vi slipper unna vanskelige trafikale forhold. Skolen bør ikke ha mer enn tre paralleller, og det bør være minst to adskilte utearealer for de minste og største klassene. Det neste steget må bli mulige utvidelser på skolene som ligger i utbyggingsarealene i Saga og Gakori; i denne sammenheng må kretsgrensejusteringer mellom de øvrige skolene i området vurderes.
Jeg ser ingen grunn til å sentralisere ungdomsskolene vi har i dag.
Ole Simonsen