Skoleelevene i Alta rammes når fylkespolitikerne gjemmer hodet i sanden og bruker ungdommene som brikker i et distriktspolitisk spill. Motet sviktet da strukturen skulle behandles i fjor, og når skruen strammes for neste skoleår, er det naturligvis elevene i vekstsenteret som skal ofres.

Det er ikke noe i veien med representasjonen fra Alta i fylkestinget, men heller ikke politikere med førstehåndskunnskap om behovene i vest, klarer å selge inn budskapet om at elevene nå må settes i sentrum. I øyeblikket er det ordførere og lokale pressgrupper som har makta, mens fylkespolitikerne er nikkedukker. Riktig nok klarte man en heseblesende onsdag ettermiddag å redde fylkeslinja for lakk- og karosseri i vår, men det politiske håndverket kan ikke være basert på innfallsmetoden eller dagsformen til politikerne. Hadde de sittet på flyet hjem for å rekke et annet møte, hadde tilbudet vært en saga blott. Med konsekvenser for en bransje som omsetter for en halv milliard kroner i Alta.

Vi har stor respekt for gamle og ærverdige håndverksfag, men det er kanskje på tide å stille spørsmål ved om det er hovslagerlinja med fire søkere i Tana som skal prioriteres i 2013, eller om det er naturlig å løse den formidable oversøkningen ved Alta videregående skole. Når det står 102 elever på venteliste for almenn påbygning, er det intet mindre enn skandaløst at man ikke tar situasjonen på alvor. Det er ikke til å undres over at frafallsprosenten er ekstrem i Finnmark. Nå er flere elever booket flere ganger på ventelista, men tallene tale burde være krystallklar. Over 700 ønsker er ikke oppfylt. Elevene søker seg inn mot spennende og viktige fag i sentrene, for øvrig en trend Finnmark deler med absolutt hele verden.

Det er naturligvis sterkt beklagelig at IKT-tilbudet forsvinner i Alta, der næringen er høyst tilstedeværende og der behovet for kompetansen er stor i både privat og offentlig sektor. Det finnes vel knapt et bedre eksempel på at  politikerne nekter å ta inn over seg flyttemønster og virkelighetens verden. Selvfølgelig har lokale IKT-bedrifter et ansvar, sammen med blant annet kommune og stedlige fylkeskommunale og statlige etater. Her må man imidlertid huske på at betydelige byrder legges over på bedriftene, og det er ingen enkel situasjon for elev og bedrift. Opplæring krever tid, og tid er penger. I Vardø er alt av ressurser dekket opp av et heloffentlig tilbud, men den forskjell at søkertallene er langt lavere.

Vi skjønner at omsorgen for Vardø er stor. Vi er til og med tilbøyelig til å mene at ungdom fra Alta har godt av å lære Finnmark å kjenne, akkurat som vi tror elever fra Grünerløkka hadde utvidet horisonten ved å ta tre år på Finnsnes. Problemet er bare at kartet ikke stemmer med terrenget.  Det er naiviteten som råder, og det er temmelig alvorlig for et område som skriker etter kompetanse.

Politikerne sviktet fundamentalt da de for et halvt år siden skulle se nærmere på strukturen for de videregående skolene i fylket. I stedet for å legge en framtidsrettet strategi, endte de opp med å toe hendene. Fylkesordførerens frykt for at Finnmark blir et pendlerfylke forstår vi fullt ut, men i virkelighetens verden står han selv i bresjen for politisk parkering. For ikke å si feilparkering.