I et innlegg i Altaposten oppfordrer stortingsrepresentant Irene Ojala i Pasientfokus samtlige politiske partier til tverrpolitisk samarbeid for å forbedre og utvikle helsetilbudet – både i Alta-/Kautokeino-regionen og i resten av vårt langstrakte fylke.

Helt opplagt den eneste farbare vei dersom man ønsker en positiv utvikling her. Jeg håper jeg tar feil, men jeg er redd hun taler for døve ører. Hva politikere mener om et tema er nok dessverre svært ofte bestemt ut fra hva som gagner dem selv og partiet deres best der og da – og ikke minst; hva som kan stille deres politiske motstandere i et uheldig lys. Det ser vi blant annet i måten enkelte representanter fra ulike partier, både før og etter fjorårets stortingsvalg, har bedrevet nedsnakking og forsøk på latterliggjøring av Irene og Pasientfokus. Ikke bare på fylkes- og riksnivå, men dessverre også her lokalt. I jakten på politisk oppslutning blir de politiske værhaner i en sneversynt, intern partipolitisk kamp, der fakta ofte er underordnet.

Et åpenbart eksempel på dette er jo Arbeiderpartiet, SV og Høyres innbitte kamp i mer enn et tiår – både i fylkeslagene og i moderpartiene deres sentralt – for å FORHINDRE en uavhengig, faktabasert, helhetlig og oppdatert konsekvensutredning av sykehusstrukturen i Finnmark. En utredning som skulle sikret en mest mulig effektiv utnyttelse av helseressursene for HELE Finnmark. Og begrunnelsen for denne absurde kunnskapsvegringen er jo innlysende; fakta kan jo være totalt ødeleggende hvis det blir avslørt at man helt bevisst har tatt en avgjørelse på sviktende grunnlag for å tvinge igjennom et bestemt vedtak, så det måtte man jo for enhver pris forsøke å unngå…

Vi trenger ikke å nevne navn; vi vet alle hvem de ansvarlige for denne totalt meningsløse motstanden mot ny kunnskap er. I dag, med full og galopperende økonomisk krise i Finnmarkssykehuset, hører vi ikke så mye fra dem. Slett ikke overraskende – for hva skulle de i så fall si…? At det var viktig for dem å hindre at relevant informasjon kom frem, fordi det da måtte ha ført til omfattende endringer i en for lengst utdatert og kostnadskrevende struktur fra 1950-tallet? Det forstår jo alle.

Vi skal heller ikke glemme de krystallklare løftene fra Fremskrittspartiet, Venstre og KrF før Stortingsvalgene i 2013 og 2017. Støtten til Alta-/Kautokeino-regionen var sterk og uten forbehold hos alle tre; bare vi ga dem vår stemme skulle de sørge for både fødeavdeling og akuttilbud til Alta. Men så ble de jo etter hvert en del av Ernas Høyre-regjering, og vi husker jo hvordan det gikk; med ett var løftene deres null verdt. Forhandlet bort for en plass ved Ernas bord. Heller ikke de virker nå å være spesielt interessert i å bli minnet på den delen av historien.

Etter hvert har man jo lært seg at minst like viktig som å høre hva politikerne sier, er det å merke seg hva de ikke ønsker å snakke om. Sjelden har vel begrepet talende taushet passet bedre. Men man kan jo forstå dem – de har sannelig ikke mye å være stolte av.

Nye valg kommer – og nye og gamle velgere skal lokkes tilbake med nye løfter. Men hva er egentlig problemet…? Om det virkelig er oppriktig ment; at kampen for bedre helsetjenester er viktig, skulle vel saken være grei; da er jo den logiske følgen at man vil kjempe sammen med Pasientfokus, og ikke mot dem. Trekke i samme retning, som det så fint heter. I motsatt fall vil det jo bare være et nytt bevis for at det er det sedvanlige partipolitiske taktikkeriet – kampen om taburettene – som fortsatt er viktigst…

Så langt har dessverre våre rikspolitikere og deres respektive fylkeslag ettertrykkelig vist oss at de i denne saken ikke er til å stole på og ikke har noe å bidra med, annet enn tomme løfter for å sikre seg våre stemmer. La oss alle håpe på en holdningsendring her. Inntil så skjer tror jeg vi får sette vår lit til at Pasientfokus kan bidra til en høyst nødvendig endring.

Av Magnar Leinan