Nylig lanserte Frankrikes president at han ville bekjempe sykdommen endometriose. Dette er gode nyheter. De fleste har ikke engang hørt om denne sykdommen som rammer én av ti kvinner.

Når Emmanuel Macron, Frankrikes president, ved starten av året lanserte en nasjonal strategi for å bekjempe endometriose sa han følgende: - Dette er ikke et kvinneproblem, det er et samfunnsproblem. Her er Sanitetskvinnene helt enig. Når titusenvis av kvinner lider i stillhet og lever med unødvendige smerter, da er ikke dette bare et problem for hver enkelt kvinne, men en tydelig underprioritert samfunnsutfordring.

Mange forbinder Sanitetskvinnene med fastelavnsris, de fargerike kvistene som i disse dager preger titusenvis av norske hjem. Det mange ikke vet er at disse fastelavnsrisene er en av Norges største satsninger på kvinnehelseforskning. Hvert år binder Sanitetskvinnene over 130.000 fastelavnsris som gir rundt 10 millioner kroner i inntekter.

Bare i Finnmark alene har vi bundet/solgt mange hundre ris. Denne innsatsen bidrar direkte til banebrytende forskning.

I 2021 ga Sanitetskvinnene støtte til et forskningsprosjekt som skal ledes av professor Trine Karlsen ved Fakultet for Sykepleie og Helsevitenskap ved Nord Universitetet i Bodø. Ved å studere underliggende mekanismer i kvinners hjertefysiologi og sykdomsbilde, vil dette forskningsprosjektet gi bedre presisjon i forebygging, diagnostikk og behandling av hjerte- og karsykdom hos kvinner.

Hjerte- og karsykdom er den vanligste dødsårsaken hos kvinner og sykdommen er ikke tilstrekkelig forsket på. Den er underdiagnostisert, underkommunisert og underbehandlet hos kvinner. Forebygging, diagnostikk og behandling er basert på studier utført på menn. Dermed har kvinner ofte mindre effekt av dagens behandling. Det er behov for forebygging samt diagnose- og behandlingsstrategier for å forbedre kvinners hjertehelse.

Sanitetskvinnene er altså en av Norges fremste bidragsytere til forskning på kvinnehelse. Men det ønsker vi ikke nødvendigvis å være. Vi ønsker at det offentlig skal bidra betydelig mer til kvinnehelseforskningen. Vi håper derfor at den nye regjeringen vil bevilge friske, årlige og øremerkede midler til Norges Forskningsråd på kvinnehelse.

Samtidig skal det mer til for å sikre likeverdige helsetjenester. Ta for eksempel endometriose som er nevnt tidligere. Det er en sykdom som rammer opptil 10 % av alle kvinner og samfunnskostnadene på dette er estimert til rundt 13 milliarder i året. Mens vi i Norge fortsatt krangler om et norsk nasjonalt senter, har Sverige nå sitt fjerde senter for endometriose for å kunne tilby blant annet avansert endometriosekirurgi. Kvinnene som rammes av endometriose har en gjennomsnittlig ventetid på diagnose på syv år. Slik kan vi ikke ha det.

Det er også nødvendig å sørge for at kvinner selv har og kan tilegne seg kunnskap. Derfor foreslår Sanitetskvinnene at det bevilges penger til en kvinnehelseportal. Målet med en slik nettportal er å gjøre forskning tilgjengelig for allmennheten ved å samle og systematisere forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse i et livsløpsperspektiv. Vi er håpefulle til at den nye regjeringen gjør dette mulig.

I over 75 år har vi bundet og solgt fastelavnsris over hele landet. Det skal vi holde på med i minst 75 år til. Men da har forhåpentligvis kvinnehelseforskningen fått den statusen den fortjener.

Jorid B. Martinsen

Fylkesleder NKS Finnmark

Grete Herlofson

Generalsekretær, Norske Kvinners Sanitetsforening