Som United-fan siden 1968 har lojalitet og identitet vært gjennom mange prøvelser, de siste etter årets tunge sesong med Solskjær-sparking og et lag som setter kjærligheten for de røde på en prøve.
På mange måter på samme måte som min finnmarkidentitet blir satt på store prøver. Men det er aldri et alternativ å svikte dem du er glad i, og finnmarksidentiteten er jeg født med.
Hjertet blødde
Da regjeringen Solberg tvang gjennom sammenslåingen av Finnmark med Troms blødde hjertet, og hodet sa at dette var et alvorlig feiltrinn. De nye oppgavene som var argumentasjonen med storfylket manglet, i det hele tatt et slett politisk håndverk.
Bortsett fra at jeg anså folkeavstemningen som et alvorlig slag i luften uten noen som helst relevans, så lenge Stortinget hadde gjort vedtak, ville min stemme blitt nei til sammenslåing.
Til tross for at ekteskapet ble inngått med søknaden om skilsmisse i baklomma, og to år med sivil ulydighet mot å skape en ny fylkeskommune, er nær alle tilbakemeldinger at den nye fylkeskommunen er i bedre stand til å ivareta tjenestetilbudet til innbyggerne enn Nye Finnmark.
Større og sterkere fagmiljø og betydelig større økonomiske muskler er begrunnelsen til et nærmest enstemmig politisk miljø og administrasjon i Alta kommune for å beholde Troms og Finnmark.
Alternativet som ikke er der
Når folk i Alta nå blir spurt om de mener kommunen bør søke overgang til Troms, mangler det ett svaralternativ på stemmeseddelen: Beholde Troms og Finnmark, storfylket vi har i dag. Dette alternativet er ønsket seks av ti altaværinger i en meningsmåling, og jeg sitter med et klart inntrykk av at flertallet har økt siden meningsmålingen i februar.
Faktisk har også toneangivende politikere, som anbefaler å stemme for Nye Finnmark, dagens Troms og Finnmark som sitt foretrukne alternativ.
Men vi er jo finnmarkinger og vil Finnmarks beste. Da må vi spørre oss selv: Vil Nye Finnmark, som framstår som konkursbo, uavhengig av at Alta årlig tilfører fylkeskommunen mellom 400 og 500 millioner kroner, kunne sikre skole, samferdsel og tannhelse. Eller vil økonomien og et magert kompetansemiljø i Vadsø, medføre store kutt i de nevnte tilbudene både i distrikt og sentrale strøk?
Andre muskler
Dagens Troms og Finnmark med 8,1 prosent i netto driftsresultat, hele 643 millioner i pluss i 2021, har helt andre økonomiske muskler enn Nye Finnmark. Finnmark gikk inn i storfylket med skapet disposisjonsfond og de to siste driftsårene med underskudd på til sammen på over 50 millioner kroner.
Det er forståelig at varaordføreren i Alta advarer de utenfor Alta som heier på Nye Finnmark, om at det vil komme en blåmandag. Økonomien vil tvinge fram strukturendringer også der elev- og folketall er marginalt fra før. De vil angre, ifølge Sp-politikeren.
Mange i villrede
I Alta er mange i villrede fordi de føler at de vet for lite om Nye Finnmark, og eventuelt med et Alta i Troms. Det har de helt rett i. Fylkesrådet bestående av Ap og Senterpartiet, med hjelp av regjeringen (kommunaldepartementet), har torpedert alle forsøk på å få fram informasjon.
Skal Stortinget avgjøre oppsplittingen av Troms og Finnmark, er det som å ta avgjørelsen med bind for øynene. Når heller ikke folk eller kommuner er hørt om skilsmissesøknaden, er mistanken svært sterk om at dette er gjort for at folkeavstemningen kun skal avgjøres av følelser.
Tvinger fram svar
Som velger skulle jeg ønske flere svar, mer faktainformasjon, men jeg vet nok til å ta mitt valg. Med å stemme for at Alta skal ha fylkestilhørighet til Troms, vil utredningsinstruksen (inndelingsloven) tvinge regjeringen til å legge fram en stortingsproposisjon hvor alle relevante problemstillinger blir besvart. Også om det er mulig å opprette et Finnmark fylke uten Alta.
Et Finnmark uten Alta er «alle» enige om ikke er mulig, den siste som bekreftet dette er stortingsrepresentant for Ap og tilhenger for Nye Finnmark, Runar Sjåstad. Det betyr igjen at alternativet å fortsette med Troms og Finnmark må utredes og veies opp mot alternativet Nye Finnmark uten Alta.
Faktabasert omkamp
Argumentet mot en slik tankerekke er en fare for at bordet fanger. Men bordet fanger ikke. Kommunalministeren har gjort det klart at en godt utredet søknad fra fylkeskommunen er viktig for at departementet skal kunne legge frem en opplyst sak om deling for Stortinget. Det slås fast at departementet er pålagt å påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, jf. kommuneloven § 13-1. Derfor må departementet selv sikre at skilsmissesøknaden fra Troms og Finnmark er lovlig, og at det som mangler på forsvarlig utredning kommer på plass før saken legges fram for Stortinget. Dette inkluderer om det er mulig med Nye Finnmark dersom Alta skulle søke seg til Troms. Her vil også alle konsekvenser for Alta og nabokommunene, og Nye Finnmark, bli utredet dersom en søknad om å ha Troms som fylkestilhørighet kommer.
Dette vil gi en faktabasert omkamp om Troms og Finnmark skal skilles, i tillegg til at Altas politikere vil ha muligheten til å oppheve søknaden om å gå til Troms. Derfor vil min stemme være at Alta har fylkestilhørighet til Troms.