Finnmarkssykehusets lederprofiler er på krigsstien etter at Altaposten omtalte to avviksmeldinger og supplerte med å intervjue kommuneoverlegen og en av legene ved Alta legevakt om deres opplevelse av situasjonen.

Lokalt helsepersonell var genuint bekymret over at kvaliteten på ambulansetjenesten var redusert og fryktet konsekvenser for pasientene, ytringer man normalt skulle tro ble møtt med forståelse og empati.

Svinger pisken

Opplevelsen av uro over tilbudet til egen befolkning bør være verdifull for de som styrer ambulansetjenesten, men i stedet svinger nøkkelpersonell i helseforetaket pisken over både Alta legevakt – og Altaposten som har formidlet uroen og frykten for at tidstap kan ende fatalt.

Ifølge klinikksjef Trond Carlson ved Prehospitale tjenester og kommunikasjonssjef Eirik Palm er det nærliggende å anta at Altaposten er offer for iscenesetting, altså at ansatte ved legevakta og kommuneoverlegen har forledet Altaposten og den erfarne journalisten Kita Eilertsen til å tro at situasjonen var bekymringsfull.

Når man tror man har opplevd det meste av hersketeknikker og alternative teorier, blir man unektelig matt når dette blir servert av lederskikkelser i Finnmarkssykehuset. Når Altaposten på eget initiativ har bedt om innsyn i over 50 avviksmeldinger og følger opp med intervju av ledelse og de som kjenner hverdagen på kroppen, skal det altså være avtalt spill med legevakta? Tror de virkelig at Alta legevakt vil bruke pasientene som brikker i et slikt spill?

Ulike forståelser

Klinikksjef Trond Carlson ved Prehospitale tjenester forsikret riktignok i samme artikkel at liv ikke er i fare, for etter at egne eksperter har gjennomgått saken, er Finnmarkssykehuset åpenbart frifunnet og renvasket for alt det måtte oppfattes som anklager.

Det er vel og bra at Finnmarkssykehuset er fornøyd med egen innsats, men erfaringene viser at det er mulig å ha minst to ulike forståelser av situasjonen. Derfor hadde vi med begge forståelsene med i vår artikkel.

Det finnes nok dem som mener at man ikke skal omtale kritikkverdige forhold fordi det kan skape uro, men vårt inntrykk er at leserne setter pris på at Altaposten belyser utfordringer i helsevesenet, enten det er i kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten.

For det meste handler det om belysning av strukturelle forhold knyttet til mangel på akuttsykehus – og det faktum at bil-, båt- og flyambulansen er så ekstremt viktig for Alta-regionen.

Vi tror sant å si folk flest synes det er mer skremmende hvis media lar være å belyse åpenbare utfordringer, for eksempel kvaliteten på bilambulansen som sykehusfrie Alta er så avhengig av.

At Finnmarkssykehuset forrige uke gledet oss alle med tre ambulansebiler i døgnbemanning tilsier at fokuset har noe for seg. Vi applauderer den beslutningen helhjertet.

Vi registrerer at Finnmarkssykehuset har «sjekket ut saken», mens frustrasjonen på legevakten i Alta og bekymringen til kommuneoverlegen nærmest blir framstilt som en blanding av overdrivelse og fri fantasi. Lege Christina Svanstrøm har gode grunner å beskrive det famøse innlegget fra foretaket som frekt og virkelighetsfjernt.

Legens ytringsfrihet

Ytringsfriheten ser heller ikke ut til å være nevneverdig viktig for Finnmarkssykehuset. I innlegget får de seg til å refse kommuneoverlegen med selvrettferdig arroganse.

Sitat fra innlegget:

«Kommuneoverlegen i Alta går ut i avisa og er bekymret for ansatte ved Klinikk prehospitale tjenester i Finnmarkssykehuset. Dette tilligger ikke kommuneoverlegen, og bidrar til å skape et feil inntrykk og redusert tillit til ambulansetjenesten.»

Vi innbiller oss at kommuneoverlege Anne Davidsen i et moderne demokrati står fritt til å rette sin omsorg til hvem hun måtte ønske, uten at Finnmarkssykehuset kan diktere hva som er rett og galt. I lang tid har ansatte i ambulansetjenesten slått alarm, og det skulle bare mangle at ikke kommuneoverlegen er opptatt av at kraftig forverring i tilgangen på ambulanse, selv om sjåførene har en annen arbeidsgiver. I den grad det er ønskelig med samhandling, kan man starte med å lytte til de som jobber operativt.

Det er ganske besynderlig at ledelsen i Finnmarkssykehuset hardnakket hevder at det er de alene som sitter på fasiten, mens de som befinner seg på grasrota i førstelinje ikke har skjønt bæra. Der innbyggerne i Alta ofte roser legevakta for innsatsen i en travel hverdag, er ikke ekspertene i foretaket like imponert over personellet her, som ettersigende har prioritert helt feil, både når det gjelder alvor og hvor travelt man har det. De mangler systematikk og objektivitet, heter det i dommen, og konklusjonen blir deretter:

«Risikoen er da at man som rekvirent sender av gårde pasienter med lavere hastegrad, og dermed har brukt bilambulanseressursene på en lite hensiktsmessig måte. Resultatet kan da bli at pasienter med mer tidskritiske tilstander må vente uakseptabelt lenge».

Tok saken videre

Rett skal være rett. Finnmarkssykehuset har tatt tak i saken etter Altapostens «iscenesatte» artikkel. Hvis vi skal tro Palm og Carlson har følgende skjedd etter at avviksmeldingen ble kjent i Altaposten:

– Finnmarkssykehuset har hatt konstruktivt møter med Alta kommune og blitt enige om flere prinsipper etter en gjennomgang av den prehospitale tjenesten.

– AMK skal til enhver tid ha oversikten som skal flåtestyre ressursene.

– Avviksmeldinger skal gå direkte til Finnmarkssykehuset, ikke via media.

– Det er enighet om å ha faste møtepunkter for å utveksle informasjon.

– De har i tillegg skrevet to samhandlingsavvik etter oppslaget.

Uredelige påstander

Normalt får media honnør når det brukes tid på å kartlegge virkeligheten, blant annet sjekke avviksmeldinger grundigere og snakke med dem det gjelder. Det har journalisten gjort på grundig vis, i tråd med samfunnsoppdraget. I innlegget til Finnmarkssykehuset kan det se ut som de seriøst mener Altaposten skal sende avviksmeldingene til Hammerfest.

Finnmarkssykehusets behov for å sminke omdømmet, ender også med uredelige påstander om Altapostens motiver.

La oss derfor slå fast:

– Det er ingen som har fôret Altaposten med avviksmeldinger. Det er dokumenter vi har skaffet helt selv. Det er Altaposten som har tatt kontakt med kildene i saken, så antydningen om iscenesetting er direkte oppspinn. At Altaposten har brukt tid på sakene, har gitt artikkelen nødvendig kvalitet og balanse.

– Altaposten var svært opptatt av at Finnmarkssykehuset skulle få samtidig imøtegåelse da de ble tatt på senga av avviksmeldingene. Carlson fikk tid og plass til sine svar og hadde fått enda mer plass og tid til en supplerende klargjøring etter ekspertenes gjennomgang, hvis vi hadde fått dokumentene og det var ønskelig med publisering raskt.

– Det er ikke korrekt at Altaposten ble varslet om innholdet av foretakets egne undersøkelser, men vi fikk en hyggelig e-post på to linjer om at saken var «sjekket ut» og tilgjengelig i Alta kommunes journal. Problemet var bare at flere av dokumentene var unntatt offentlighet, de «kunne ikke leses i sin helhet», slik det feilaktig blir påstått i innlegget.

– Journalisten har hatt ferie og permisjon for å sluttføre studier i april og mai. Det er hun som kjenner saken best og har det aktuelle kildenettverket, det er ikke naturlig å overlate oppfølgingen til andre.

– Tilbake på jobb i Alta tok journalisten umiddelbart kontakt mandag 15. mai, og kommunikasjonsavdelingen kan sikkert bekrefte at anropsloggen var fylt opp av henvendelser fra journalisten påfølgende uke, med unntak av 17. mai og Kristi Himmelfartsdag.

Altaposten ønsket naturligvis konklusjonene fra undersøkelsene, mulighet til oppfølgingsspørsmål og reaksjoner fra Alta legevakt. Det fikk vi ikke.

Det ble likevel tid til et leserinnlegg, som for så vidt klargjorde en hel del om synet på både avviksmeldingene og Alta legevakt.