Om noen skulle være i tvil, vi lever i en verden med store grenseoverskridende problemer. Klimakampen blir den store utfordringen i årene etter Covid-krisen, og vi har dårlig tid.

Særlig i nord er klimaforandringene allerede i gang og nettopp her vil vi merke det godt, resten av våre og våre etterkommeres liv. Vi må både kompensere og forebygge ytterligere klimaendringer. Og det ER mulig! Alle land må gjøre mye, Norge skal gjøre sin del.

  Men vi trenger et sterkt forpliktende internasjonalt samarbeid. EU er blitt den soleklare ledestjernen i klimakampen, ikke bare i våre egen verdensdel men globalt. Om Norge skulle velge å stå utenfor det livsviktige samarbeidet, går vi glipp av mange muligheter til å komme oss gjennom klimakrisen.

Sist uke begynte klimatoppmøtet i Glasgow med statsledere og klimaministre fra hele verden. Vi fra Europabevegelsen nord i landet vil  driste oss til å gi et råd til den nye regjeringen: Et tett samarbeid med EU er et av de beste overbygningene for klimatiltak Norge kan gjøre.

For å underbygge denne påstanden, ser vi tre argumenter som bør dra i gang debatten om Norge og EUs klimasamarbeid.

1) EUs storstilte satsing på klima har etter hvert gjort unionen til en av de mest klimaambisiøse internasjonale organisasjonene i verden, og de har allerede resultater å vise til. Så tidlig som i 2007 satte EU seg målet om å kutte 20 prosent av utslippene sine innen 2020. Det målet ble ubestridelig nådd; i 2019 var hele 24 prosent av 1990-nivået av utslipp kuttet. På samme tid vokste EUs økonomi med 60 prosent. Vekst og klimakutt er mulig. Det hersker ingen tvil om at EUs klimasatsing allerede har vært en vellykket start.

Nå har unionen mål om å kutte 55 prosent innen 2030, og i 2050 skal 100 prosent være kuttet – Europa skal bli verdens første klimanøytrale kontinent. Disse målene, kombinert med en historikk som viser at EU kan kutte når de vil, er alene grunn nok til å samarbeide mer, ikke mindre med EU.

2) EØS-avtalen er et abonnement på effektiv klima- og miljøpolitikk. Omtrent 80 prosent av all offentlig, norsk klima- og miljøpolitikk er introdusert gjennom EØS-avtalen. Noen av verdens mest offensive klima- og miljøstandarder tas rett inn i Norges lover på lik linje som i andre europeiske land. Norge får også være med i EUs kvotehandelssystem gjennom EØS-avtalen. Systemet har allerede vist seg å være en meget effektiv mekanisme for å få EUs utslipp ned, og skal nå systemet utvides til å gjelde enda flere sektorer.

EUs politikkpakke «Green Deal» kommer til å sende enda mer god klimapolitikk vår vei. Mange tiltak er allerede i ferd med å rulles ut, og ting tyder på at dette kommer til å være noe av den mest omfattende klimapolitikken unionen har sett. Her er det store muligheter for norsk næringsliv og nye grønne arbeidsplasser i hele landet , ikke minst i nord der mange av ressursene som trengs for klimaløsningene ligger.

Dette kommer utvilsomt til å kreve store, sektorovergripende omlegginger i norsk offentlig sektor. Det sier seg selv at et tettere samarbeid med EU er det eneste logiske å gjøre når vi først har forpliktet oss til å følge EUs klimapolitikk. En rapport fra NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt) tidligere i høst konkluderer med at Norge dessverre har begrensede muligheter til å påvirke denne nye politikken. Med andre ord: at Norge står utenfor EU fratar oss medbestemmelsesretten i prosessen i århundrets viktigste sak, og vi er altså avhengig av å være pådrivere i innspillfasen for å prøve og styrke Norges interesser utenfra.

3) Enkelte stemmer på nei-siden i EU-spørsmålet skal ha det til at Norge fint klarer å føre klimavennlig politikk på egenhånd. Det er ikke nødvendigvis feil, men det er ikke bare Norges klimapolitikk som kan dra nytte av et tettere samarbeid med EU. Fordi: lille Norge klarer ikke å redde verden alene. Derfor er det jo positivt at også EU blir mer klimavennlig med et tettere samarbeid med Norge, blant annet gjennom vår tilknytning til det europeiske kraftmarkedet.

EUs eksisterende resultater og varslede planer gjør den globale klimakampen håpefull. Unionen har vist verden at det er mulig å kutte klimagassutslipp når man vil, og at det ikke trenger å gå utover økonomien i stor grad. Norge importerer kontinuerlig god klima- og miljøpolitikk gjennom EØS-avtalen, og et nært samarbeid med Norge styrker også EUs klimasatsing. Det er absolutt legitimt å hevde at EU er for lite radikale i sin klimapolitikk, men det jo et argument for norsk påvirkning gjennom et tettere samarbeid med EU og slik  oppnå mer medbestemmelsesrett. Hvis vi ikke skulle samarbeide forpliktende med den viktigste pådriveren, EU, hvem skal vi da samarbeide med? Det er ikke mye å velge mellom og dette er en sak som haster!

Norge bør altså gå inn for et så tett klimapolitisk samarbeid med EU som overhodet mulig. Alt annet vil være både ulogisk og moralsk problematisk, i den klimakrisen vi står i, når det viser seg at både hele Norge selv og verdens klima vil tjene på det.

Morten Skandfer og Lars Echroll

Europabevegelsen

Troms og Finnmark