Det er sjokkerende at en politikk som fornekter sammenhengene mellom biologisk kjønn og menneskerettigheter skal fremstilles som tolerant, slik Åse Kristin Bakke fra AP gjør i sitt tilsvar til Jenny Klinge 30. juni.

Tolerant for hvem? I hvertfall ikke for de som faktoren biologisk kjønn skal gi vern for - kvinner og jenter. Hvorfor er det så lett for AP å tilsidesette kvinner og jenter og objektivitet og hvorfor tar de så lett på menneskerettighetserklæringen?

Her er artikkel 2 og 30 av menneskerettighetserklæringen (se bilder); Artikkel 2 lister opp faktorer som ikke skal kunne brukes for å unnta noen de universelle rettighetene. En av de faktorene er biologisk kjønn (sex). Artikkel 30 konstaterer at ingenting skal kunne reversere de rettighetene som er gitt av menneskerettighetserklæringen.

Innleggsforfatteren viser til artikkel 2 og artikkel 30 i FNs menneskerettigheterklæring. Foto: Skjermdump

Det AP-politikeren argumenterer for betyr at man i praksis opphever biologisk kjønn som faktor.

Hun påstår at det er nødvendig å legge en objektiv og biologisk definisjon av kjønn til side for å sikre toleranse for "kjønnsmangfold". Dette er ikke sant, og argumentet hennes mangler troverdighet.

Det hun kaller "kjønnsmangfold", har ingenting med kjønn å gjøre, men med personlighet. Å påstå at folks personlighet kan kvalifisere som et kjønn innebærer også at folks personlighet kan diskvalifisere noen fra et kjønn. Dette er ikke toleranse for mangfold, en det stikk motsatte, og promoterer ekstrem kjønnsstereotypi. Å sette en pseudovitenskapelig sammenheng mellom personlighet og kjønn forsterker kjønnsstereotypier og snevrer inn, ikke det motsatte.

Jenny Klinge argumenterer for at vi må kunne forholde oss til biologisk kjønn uten å bli fremstilt som hatefulle og intolerante. At dette høyst rimelige argumentet fremstilles av AP-politikeren som et slags angrep på toleranse for mangfold, burde få flere til å sette seg opp og følge med på hva hva slags kjønnspolitikk som føres idag. Selvfølgelig må vi kunne forholde oss til en biologisk definisjon av kjønn - det er tross alt dette kjønn er - en biologisk mekanisme for reproduksjon.

Dagens kjønnspolitikk må ikke undervurderes som noe så enkelt som en konflikt mellom minoriteter. For det er det ikke. Dagens kjønnspolitikk er et frontalangrep på menneskerettighetene, som angriper biologisk kjønn - den eneste faktoren som gjør menneskets fysiske, biologiske egenskaper eksplisitt i menneskerettighetene, og som skal forhindre at halve jordas befolkning kan unntas de universelle menneskerettighetene. Det er et frontal angrep på menneskerettighetene som har startet med et angrep på kvinners rettigheter, hvor det kreves at vi alle skal tilsidesette objektiv virkelighet for enkeltindividers personlige overbevisninger.

Det er ikke troverdig at Bakkes angrep på Jenny Klinge skal forstås som en kamp for toleranse - det er ingenting tolerant med et debattklima der man blir utsatt for irrasjonell, emosjonell utpressing - slik AP-politikeren gjør i sitt tilsvar når hun skriver: "Jenny Klinges innlegg om hvilke kjønn som finnes og sammenligningen av transpersoner med haner og høns, avslører at hun ikke vil forstå at i en verden der skeive slås ned, skytes etter og hates på nett, så er det viktigste nå å stå opp for at folk kan være seg selv og elske den de vil." Det er ikke rasjonelt å hevde at det å forholde seg til biologisk kjønn står i motsetning til at folk kan "være seg selv", og å fremstille denne falske motsetningen i den sammenhengen hun gjør, er emosjonell utpressing.

Den praktiske konsekvensen av det Åse Kristin Bakke og AP ber om, er at vi alle må tilsidesette både objektiv virkelighet og menneskerettighetserklæringen for å imøtekomme en pseudovitenskapelig og kvinnefiendtlig kjønnspolitikk. Hva er tolerant med det?

Christina Ellingsen, WDI Norge

WDI er den norske greinen av den internasjonale interesseorganisasjonen Women Human Rights Campaign (WHRC).