To av tre finnmarkinger er negative til elektrifisering og avkarbonisering  av Melkøya med landstrøm.

Det må sies å være et overveldende flertall mot regjeringens hardkjør for å tvinge gjennom saken, uten stortingsbehandling og uten en reell gjennomgang av alternativene.

Infact-målingen på oppdrag fra Altaposten og NRK må sies å være en god indikasjon på at verken regjeringen eller Equinor har klart å selge inn sitt budskap, til tross for mange og intense forsøk. Bare 15 prosent sier per nå ja til elektrifisering i Finnmark.

Da vil en slik løsning langt på vei oppfattes som en arrogant overkjørsel av den demokratiske rettferdighetssansen og forsåvidt også flertallet på Stortinget.

Som om ikke det er nok; det er betydelig motstand i begge regjeringspartiene mot å risikere et betydelig kraftunderskudd i regionen, både i Arbeiderpartiet og Senterpartiet. I Finnmark Sp fikk de gehør på landsmøtet for å droppe en elektrifisering som kan lamme andre etableringer i nord, slik kraftlagene har advart mot med stor grad av autoritet. Vi tror mange deler bekymringen.

Finnmark Ap har vært opptatt av kompromisser, men har i det minste vært klar på at en elektrifisering som tapper resten av regionen for energi, ikke er en gangbar løsning.

De har også vært tydelig på at en kraftlinje fra Skaidi til Varangerbotn haster mer enn en trase til Hammerfest, som er en forutsetning for nettopp elektrifisering.

I den grad 2030 er en deadline, skjønner alle at Equinor ser for seg at linja til Hammerfest er først i løypa. Også uavhengig av at reindrifta vil protestere mot større arealinngrep på strekningen. Equinors skrekk-scenario om at framtidig produksjon er i fare, bør vel strengt tatt også ettergås av politikerne sentralt. Er dette i tråd med politiske føringer?

I motsetning til regjeringen mener vi også at planen for utbygging og drift (PUD) er av så stor samfunnsmessig betydning, at saken bør løftes inn for Stortinget. Det vil være demokratisk og ryddig, selv om det har gått prestisje i saken.

Vi mener også at Stortingets krav om en ny gjennomgang av tallene for elektrifisering ikke bør være en endimensjonal øvelse, basert på tallene fra Equinor. Vi mener alternative løsninger, som eksempelvis karbonfangst og lagring, må være en del av en slik gjennomgang. Havvind er et annet tema.

Vet ikke-gruppen på over 17 prosent må likevel sies å være ganske stor. Det dreier seg om en komplisert sak og det gjør det sikkert ikke enklere at fakta synes å være tøyelig, avhengig av ståsted.

Equinors virkelighet krasjer formidabelt med hva kraftbransjen, politikere og opinionen i nord frykter, nemlig at en elektrifisering med landstrøm av Melkøya vil gi kraftunderskudd og økte strømpriser.

Det kan handle om at mange definitivt er opptatt av gjøre noe med Melkøya som forurenser, men ikke med den landstrømmen som blant annet industrien er avhengig av.

I målingen er det per nå krystallklart at denne saken, som er både lokal, regional og nasjonal, har betydning for velgerne foran høstens valg. Om det vedvarer kan naturligvis diskuteres, men vi har en klar oppfatning av at saker som kraftsituasjon, arealknapphet og hva vi skal leve av blir viktig under kommune- og fylkestingsvalget.