Uttalelse i tre deler, del 3 av 3

Forskningsrådets nåværende porteføljeplan for samerelatert forskning viser flere problematiske sider og unnlatelser. Målet burde være å se de mange samepolitiske tiltak i et helhetlig samfunnsperspektiv og dermed fremskaffe relevante data og synliggjøre sammenhenger. Konsekvensene av hva en samisk nasjonsbygging og selvbestemmelsesrett vil bety for hele befolkningen – også for de som anser seg som samiske – mangler.

Følgende sentrale spørsmål burde vies nærmere oppmerksomhet på:

  • Hva skiller samer kulturelt, sosialt og levekårsmessig fra den øvrige befolkningen?

  • Samiske språk sin plass i dagens flerkulturelle samfunn.

  • Hvordan er forholdet mellom definerte samer sin oppvekst og utdanning i forhold til øvrig befolkning?

  • Samisk samfunnsbygging i et likeverdig perspektiv, kontra oppbygging av et parelellt samfunn.

  • Reindriften i en økologisk, næringsmessig og samfunnsmessig sammenheng.

Kultur, levekår og befolkningsutvikling

Samer er i dag en del av den norske befolkning som stort sett arbeider i ulike yrker, lever og bor som andre i landet. Forskningsrapporten «Den samiske medborgeren» fra 2014 viser at samer i minst like stor grad som øvrige befolkning deltar aktivt i det ordinære politiske liv på ulike nivåer og i ulike organisasjoner. Manntallet for Sametinget viser ca. 20 500 personer i hele landet, fra Nordkapp til Lindesnes. Det tilsvarer 0,51% av antall stemmeberettigede i Norge.

Sametingets valgmanntall viser og bekrefter også at kategorien «bysamer» er sterkt voksende. Innslaget av folkevalgte i samemanntallet (kommunestyremedlemmer og varamedlemmer) er nu tankevekkende høyt.

Videre 4 viser samemanntallet at utdannelse, yrkesbakgrunn og livssituasjon til de innmeldte i manntallet, ikke er forskjellig fra den øvrige befolkningen i Norge. Språk. Det er kun antagelser om hvor mange som snakker de to eller tre samiske språk her i landet. Anslagene spriker fra 10 000 til 30 000 mennesker, men det er ikke dokumentert. Det mest pålitelige tall i nyere tid viser imidlertid at det må være langt færre. I en telling som Folkeregisteret og Sametinget gjorde i 2019-2020 viser kun 700 samisktalende. Tallet kan være høyere, ettersom det er påpekt at registreringen ikke kan ha vært tilstrekkelig grundig. En annen faktor som kan spille en rolle er hva man mener med å kunne bruke samisk språk.

Det er naturlig å tenke seg at det dreier seg om bruk av språket i det daglige. Mange grunnskoler i Finnmark og Troms tilbyr samiskundervisning, men mangelen på lærere er påtakelig flere steder. Dessuten er det et frafall når elevene blir gamle nok til selv å avgjøre om de ønsker samisk språkundervisning. Hver tredje elev faller fra.

Oppvekst og utdanning

Her er det trolig lite som skiller samer fra den øvrige befolkning. Men i de samiske kjerneområdene og i reindriftsfamilier kan oppveksten skille seg noe ut i fra resten av den samiske og øvrige norske befolkningen. At integreringen og assimilasjonen har satt sine preg også her er nok realistisk. Hvorvidt det er forskjeller på hvem som tar høyere utdanning, er uklart, men det er lite som tyder på at samer adskiller seg nevneverdig fra den øvrige befolkning.

Det kan derimot være geografiske forskjeller, som også omfatter øvrig befolkning. Derimot kan de med samisk språkbakgrunn gjennom kvoter eller tilleggspoeng ha lettere tilgang til høyere utdanning enn andre.

Samisk samfunnsbygging

Dette er det området som gir det mest dramatiske utslaget av samisk nasjonalisme og trangen til selvbestemmelse. Det er her det skapes gnisninger og konflikter med øvrig befolkning, spesielt i nord, hvor spesielt Finnmarksloven skaper skillelinjer på basis av påberopt samisk slektskap og etnisitet. I stor grad er det skapt en forvaltning hvor et parallelt medborgerskap blir praktisert. Det gjelder institusjonsbygging på stadig flere samfunnsområder, og begrepet «samisk samfunn» blir ofte brukt, uten at det er gitt noen klar definisjon på det. Ved innføring av konsultasjonsplikt – hvor alle forvaltningsnivåer skal forhandle med Sametinget og andre samiske interessenter i nesten alle samfunnsspørsmål – er et nytt byråkratisk element skapt i etnisk forvaltning. Når det er en kjensgjerning at samer i ulik grad er spredt over det ganske land bl a i større byer og de lever som nordmenn flest, virker det for mange svært kunstig at det lages skillelinjer og segregering på de fleste samfunnsområder. Dette er skillelinjer som i det daglige liv ikke er tilstede i samkvem mellom mennesker. Men likevel hevdes det stadig diskriminerende krav fra samepolitikere – som synes å vinne gehør hos sentrale myndigheter. Det skapes konflikter av ulik grad og utrivsel mellom folk, som faktisk også kan komme til syne i mellommenneskelige forhold. Vil vi ha det slik i vårt samfunn, hvor vi snakker om «vi og dem»?

Reindrift

Reindriften ble i 1932 en samisk næring, til tross for at det opp gjennom tidene også ble holdt rein av andre. Selv om reindriftsnæringen sysselsetter under 10% av den samiske befolkningen, så har den stor betydning som samisk-etnisk næring.

I et samfunnsmessig perspektiv er den likevel ansett som et problem, fordi reinantallet har økt så mye at det blir knapphet på beite og sterk slitasje på naturen. Selv når myndighetene de seneste år har lagt til rette (i h h t Plan- og bygningsloven) beite på privat utmark, synes ikke beitegrunnlaget å være tilstrekkelig. Dette går utover dyrevelferden for reinen og at fauna blir skadelidende.

Et annet og alvorlig aspekt som skaper konflikter, er reindriftens og Sametingets innsigelsesrett overfor kommunene når det gjelder arealforvaltning. Dette lager problemer for etablering av næringsdrift, bolig- og fritidsbebyggelse og infrastrukturtiltak. Konsekvensene er stagnasjon i næringsutvikling og arbeidsplasser i distriktene, hvilket igjen medfører fraflytting og mangel på bolyst.

Betydningen av likeverd

Det som mer enn noe preger den politiske utvikling i vår del av verden, er oppslutningen om fellesskapets verdier. Det rettslige fundamentet som fellesskapet hviler på, er at mennesket fra fødsel av er gitt retten til frihet, likeverd, likestilling. Vi aksepterer å avgi frihet (selvråderett) til fellesskapet fordi det gir oss trygghet. Dette skjer gjennom demokratiske frie valg hvor alle stemmer teller likt. Den samisk-etniske retningen som lovgivning, forvaltning og andre særordninger innebærer, rokker på troen på likeverdet.

Utenfor den samerettslige ramme bør prinsippet om borgernes likeberettigelse etter FNs konvensjon for sivile, politiske og kulturelle rettigheter, artikkel 26, avveies mot kravet om særstilling av minoriteter etter konvensjonens artikkel 27. Særlig gjelder det avgrensningen av begrepet kultur. Norge er i dag et flerkulturelt multietnisk samfunn hvor likeverd og likhet for loven bør rage høyt.

«Likeverd er standardbetingelsen for medborgerskap, ikke et produkt av det. Likeverd er jorden som medborgerskapet gror opp fra. Den er også det som muliggjør ultimat frihet: friheten til å være annerledes, til å være en annen, til å være for seg selv, men likevel likestilt.» (David Grossmann)

Årsmøtet i Etninsk og demokratisk likeverd