Vi er ikke så rent lite imponert av både arrangører, ildsjeler og deltakere etter årets sykkelritt på vidda.

Å sveive i gang sykkelløpet Offroad Finnmark etter energitappende koronatider er i seg selv en prøvelse for alle involverte, men værgudene gjorde sitt ytterste for å forpurre det hele.

Vidda ble en eneste stor svamp etter regnværet, men vi registrerte få sure miner og et miljø som taklet ekstra utfordringer på strak arm. Sammen og på en måte som rett og slett kan styrke fellesskapet.

I stedet for å krisemaksimere eller nedtone problemene, tok man grep for å skape mest mulig like rammer under ekstreme forhold. Endringer og nye veivalg ble bekjentgjort og forklart –  og alle fikk en forståelse av at det finnes ting man ikke kan vegre seg mot. Da er alternativet å brette opp ermene.

Kronisk mangel på frivillige skaper utfordringer for mange arrangører innenfor sport, kultur og foreningsliv, men i virkelighetens verden må man forholde seg til dem man har. Ikke dem som faktisk ikke er der. Det kan se ut til at pandemiens mentale påvirkning på oss alle er mer hardfør enn man kanskje trodde.

Likevel: Under Offroad Finnmark var det lysende eksempler på dugnadsånd, menneskelige bærebjelker som sto på hele uka. Uroen kan være at akkurat disse menneskene brenner lys i begge ender, men vårt inntrykk fra utsiden er at man klarer å kommunisere at dette er gøy. Midt i regnværet var det mange brede og vennlige smil. Det er en holdning som alene kan virke vannavstøtende.

For deltakerne var det kanskje spesielt samlende å måtte svette litt ekstra for å komme i mål. Hver og en som sliter seg framover meter for meter kan skrive under på det, men den kollektive gleden over at man står han av når mørke skyer truer i horisonten, kan være ekstra motiverende. Her er alle i et skjebnefellesskap og kan garantert utveksle historier og erfaringer.

Vi tror også det er viktig å beholde ulike øvelser, tilpasset forskjellige utøvere og nivåer. Framfor alt synes vi det er hyggelig med barnerittet og innslag som gjør at nye generasjoner fatter interesse i sykkelbyen Alta.

En ekte hardhaus som får trøst etter innkomst er ganske så beskrivende for 2022-utgaven. Det er blodsmak i munnen underveis, men vi tror mestringsfølelse og fellesskap opphever det meste av vonde tanker etter målgang. Da er de tilbøyelig til å forberede seg til neste års løp, forhåpentligvis uten værgudenes vrede.

Vel blåst og lykke til med jobben mot et nytt sykkeleventyr.