Planutvalget i Alta vedtok 23. november å si ja til omregulering av ca. 2000 kvm fra naturvernområde til to eneboligtomter på Transfarelvmoen. Planutvalget ved Ap, Sp og V er av den mening  at omreguleringen har stor samfunnsmessig betydning. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har fremmet innsigelse til planforslaget. I tillegg har flere høringsparter uttalt seg negativt til planen. At det aktuelle arealet er privat eiendom, forandrer ikke det faktum at eiendommen ble regulert til naturvenområde i 1996. Formålet med reguleringen er å bevare furuskogen på Transvarelvmoen som et speisielt landskapsområde og som klimavern. Området rundt utløpet av Transfarelva, er blant verdens nordligste steder med furuskog helt ned til sjø. For bare ett år siden ble en ny global avtale om naturmangfold endelig vedtatt på FNs konferanse i Montreal. Samtidig setter EUs strategi for biologisk mangfold mål om at 30 prosent av EUs land- og havområder skal vernes, mens 10 prosent skal ha streng beskyttelse innen 2030. Sabima har vurdert hvordan  kommunale planer tar vare på natur i kategorien «Planlagt utbygging» og rangert alle kommuner i Norge. Alta blir her rangert som nr. 339 av 355 kommuner, altså nesten jumboplass. Svært store myrområder er nedbygd og planlegges bygd ned, og mye boreal furuskog er hugget. Disse naturtypene lagrer svært mye karbon og har store naturverdier. MDG ønsker at politikerene i Alta følger egne reguleringsplaner og tenker klima og natur når byen utvikles. Å omregulere del av vernet furuskog til utbyggingsformål, henger ikke på greip når verden har satt seg mål om å bevare mer natur. MDG Alta vil prioritere kommunens arealplanressurser på mer bærekraftige prosjekter enn å oppheve naturvernområder. Å få omgjort statsforvalterens innsigelse vil kreve administrative og politske ressurser som mye heller bør brukes på planer av virkelig samfunnsmessig betydning for Alta. Honnør til Høyre, Rødt og SV for å ha stemt på lag med naturvernet i denne saken.

Miljøpartiet de Grønne,  Alta