I Altaposten 11. januar 2023 ble leder for Finnmark Arbeiderparti og statssekretær for fiskeriministeren Kristina Hansen stilt et viktig spørsmål:  – Vil finnmarksloven, «og herrer i eget hus», bli satt i spill om regjeringen overprøver grunneierretten og går ekspropriasjon av grunnen for at nasjonale/multinasjonale selskaper skal få etablere vindkraftparker i Finnmark?

Kristina Hansen svarte slik: «Ekspropriasjonsloven gjelder alle landets grunneiere, og gjør ikke forskjell på om grunneieren heter Olsen, Nordmann eller Fefo.»  Det må være lov å undre på om Kristina Hansen kan forklare om Statens kompensasjon for urett er tidsbegrenset? For det er urett begått mot befolkningen i Finnmark som er årsaken til at arealene i Finnmark ble overført fra Statskog til Finnmarkingene ved Finnmarkseiendommen.

I min tale til Stortinget 9.januar i år sa jeg blant annet følgende:  Jeg synes kanskje det er på sin plass å si noe om de juridiske betenkningene om Finnmarkslovens intensjon og verdi. Det har vært «litt snakk» om elektrifiseringen i Finnmark, så jeg synes det er på sin plass.

Da Odelstinget den 24. mai 2005 behandlet lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke, dvs. Finnmarksloven, sa Knut Storberget fra Arbeiderpartiet:

«Det er en historisk begivenhet når Odelstinget i dag behandler finnmarksloven. Aldri før har vi foretatt, og vil antakelig aldri mer kunne foreta, en så omfattende disposisjon over så store landarealer. Aldri har vi kunnet overføre så mye makt til det regionale nivået.»

Videre sa han:

«Aldri før har vi gjennom en lovsak kunnet rette opp urett i et slikt omfang.»

Saksordfører Trond Helleland fra Høyre sa i sitt sluttinnlegg at «Regjeringen nå også har lagt opp til at den vil kjøre en konsultasjonsprosess i saker som bl.a. angår urfolks rettigheter», og videre at «det er i tråd med ILO-konvensjonen».

Ved innføring av Finnmarksloven anerkjente Stortinget, slik Trond Helleland sa, «de opparbeidede rettighetene befolkningen i Finnmark har», og at staten påtok seg «de forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom folkeretten, og de menneskerettighetskonvensjonene Norge har underskrevet».

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen fra Arbeiderpartiet sa:

«Jeg vil understreke at dagen ikke bare er stor nasjonalt, den er også viktig internasjonalt. Urbefolkningsområder i hele verden har i dag blikket vendt mot Finnmark.»

Stortinget overførte altså statens grunn til finnmarkingene i fellesskap som en oppreisning for den urett som staten hadde påført den samiske, kvenske og norskfinske befolkningen i Finnmark gjennom store og tunge fornorskningsprosesser fra 1850-tallet og opp mot vår tid. Finnmarkseiendommen kan derfor ikke sidestilles med andre private eiendommer i Norge som staten eksproprierer.

1. juni 2023 ble sannhets- og forsoningskommisjonens rapport lagt fram for Stortinget. Rapporten belyste alvoret i fornorskningsprosessen. Det er litt rart å se at allerede før vi har behandlet sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, settes ingenting på vent i lys av et statlig ønske og mål om forsoning med bl.a. reindriftssamer og annen befolkning i Finnmark.

Slik jeg ser det er Stortinget nødt til å vise litt ydmykhet når vi nærmer oss grensen for urett begått av staten – selv om denne uretten er begått i Finnmark. Staten kan ikke både være lovgiver, bryte loven, være premissleverandør for kompenserende tiltak – og samtidig igjen gjøre urett. Finnmarksloven gjorde Finnmarkingene til herrer i eget hus – som en kompensasjon for statlig urett.  Jeg håper virkelig at vi kan få en bred debatt om dette, slik at vi kan gjøre ting til beste for dem som er berørt – altså befolkningen i Finnmark som fikk arealene i Finnmark som kompensasjon for statlig urett.

Hr og Fru Olsen eller familien Normanns  private eiendommer kan ikke sidestilles med Finnmarkseiendommen – for det er vel ikke slik at statens kompensasjon for urett er tidsbegrenset?

Av Irene Ojala, stortingsrepresentant Pasientfokus