Så vidt jeg har kunnskap om ble det arrangert marked med små endringer alt tidlig på 1800-tallet.

Min alder og hukommelse gjør det mulig for meg å huske klart tilbake til årene 1938-39.

To markeder (vår- og høstmarked) hadde sin sentrale plass nede i Skaialuft. Plassen ble fra eldgammel tid til en møteplass for handelsmenn, fastboende og samer.

  Plassen – en torglignende plass - var avgrenset med to motstående rekker av salgsboder i ulik størrelse, grensende i nord mot frk.Wiigs hotell og med åpning i sør mot familien Nilsens ganske ruvende privatbolig.

Salgsbodene ble benyttet av stedets kjøpmenn, men mange handelsmenn kom også fra Hammerfest og Tromsø. Og fra fjordområdene kom koner med sine strikkede votter og strømper/lester, og fant sin plass mellom bodene.

For alle, og kanskje spesielt for oss barn, var den hektiske virksomheten, støyen med vrimmelen av folk, litt skremmende ukjent, og vi ruslet varsomt rundt, gapende nysgjerrig.

For oss var slikkeribodene og pølseboden det mest forlokkende. Husker at jeg hadde fått noen mynter, penger, som jeg kunne bruke på markedet. For meg kom valget til å stå mellom lakrisrull og pølse. Husker det endte med kjøp av min aller første varmt dampende pølse. Oi - det var stort – da!

Samene var populære. Uten deres deltakelse, ville et marked på den tiden neppe vært mulig. Flere i bygda hadde ført opp borstuer beregnet til husly for samene som kom ned fra fjellet.

De fleste kom fra Kautokeino og Masi med raider på 8-12 rein. Sledene var lastet med reinkjøtt, ryper, skinn og skaller. Samene bandt reinene til gjerdestolpene og tok inn i borstuene.

Borstuene til Kristian Heitmann og Evjan Mattilassi var svært populære møtesteder. Her putret det duftende fra gryter av kjøttsuppe (buljong) beregnet for de mange besøkende. Tok det slutt med kjøtt i gryta, ble en rein, som stod bundet til gjerdet, resolutt slaktet. Og latter og glad joiking hørtes til utpå morgenkvisten.

På den tiden (1938-39), var det engasjerende diskusjoner om samene skulle kalles «samer» eller «lapper». En dag jeg var innom en av bodene, oppsto det en heftig diskusjon om nevnte tema helt til en brunbarket mann fra Masi reiste seg, slo kroksnadda i bordet og sa med harmdirrende stemme:- Æ é værken same eller lapp, æ é fjellfinn!!

Paul Wirkola

Paul Wirkola har tidligere gikk ut bok om sin oppvekst i Alta. Foto: Atle Møller Sandefjords blad