Mikhail Gorbatsjov (1931 – 2022)
Mikhail Gorbatsjov er død og med han en av de viktigste personene i forrige århundre. Hans innsats for å få en avslutning på den kalde krigen finnes det knapt muligheter for å måle. Han var avgjørende. I stedet for å tviholde på en retning som førte Russland ut i stadig verre fattigdom og holdt resten av verden fast i konstant fare for atomkrig, valgte han en annen vei. En vei mot fred og forsoning.
Opprinnelig ønsket ikke Gorbatsjov å kvitte seg med kommunismen i Russland. I stedet ville han modernisere den, gjøre den mykere og mer kompatibel med vesten. Han kjempet også for å bevare Sovjetunionen, og gikk heller ikke av veien for blodsutgytelse. Det må også sies, på en dag som denne.
Med det i bakhodet så er noe av det jeg beundret mest med Gorbi, at han evnet å snu. Han så et folk og en verden som led under den kalde krigen. Enten det var krigstrusselen som var konstant, eller den fattigdommen den som kjent førte med seg. Han tok dette på alvor, viste et enormt mot, og fant en annen vei. En vei ut av det. Denne endringsviljen har mange politiske ledere noe å lære av.
Det kreves mye for å gjøre noe sånt. Mot, integritet og klokskap er noe av det. Han lyktes, men mistet både kommunismen som han i starten ville bevare, Sovjetunionen som han ville forsvare, og etter hvert også makten i eget land.
Etter at han ble satt til side, tok det ikke mange år før markedsliberalisme av verste sort under Jeltsin tok kontrollen. Vi fikk også en trist renessanse for gamle KGB, nå under navnet FSB . Demokratiet fikk gradvis dårligere kår og som vi ser nå; under despoten Putin er det nesten borte.
Det er vemodig å tenke på at Gorbatsjov, som ble en fredens mann, verdig fredsprisvinner og en som åpenbart ønsket det beste for både sitt folk og resten av verden ikke er mer. Mens landet han elsket, og reformerte igjennom sitt «Perstrojka» og sitt «Glasnost», er på full fart ned i avgrunnen igjen. Nå under den tidligere KGB-offiseren Putins avsindige ledelse. Nabolandet vårt ledes nå av en despot som truer alt og alle rundt seg.
Likevel. Håpet må vi aldri miste. Endring er mulig, en bedre retning mot fred og forsoning finnes. Mikhail Gorbatsjovs liv er et vitnesbyrd om nettopp det.
Jeg tillater meg i dag å håpe på at Gorbatsjovs ånd, med fred og nedrustning og vennskap mellom folk får en ny dag så raskt som mulig, i vårt naboland i øst. Fred være med hans minne!