Siden 2015 har UiT Norges arktiske universitet hatt en samarbeidsavtale med Nord-Troms studiesenter, nå Campus Nord-Troms (CNT). Distribuert utdanning er viktig for UiT og vi har samarbeidsavtaler med flere studiesenter.

Nord-Norge utgjør nesten en tredjedel av Norges landareal og avstander til campuser er store. Studiesentrene er derfor viktige aktører for at folk skal kunne ta høyere utdanning der de bor.  I stortingsmelding Meld. St. 6 (2018 – 2019) «Oppgaver til nye regioner» fremhever regjeringen det som et mål «å bidra til bedre samsvar mellom etterspørsel etter arbeidskraft i arbeidslivet og den enkeltes bruk av egen kompetanse. Ved å styrke det regionale kompetansepolitiske ansvaret skal det legges til rette for bedre tilgang på kompetent, kvalifisert og relevant arbeidskraft i det regionale arbeidsmarkedet».

Det er også et sentralt mål for regjeringen, slik det er uttrykt i Hurdalsplattformen.

Det er derfor overraskende at Campus Nord-Troms mister sin bevilgning gjennom statsbudsjettet, og er henvist til en søknadsordning gjennom HK-dir.

Campus Nord-Troms som tilbyr ulike utdanninger, har i sitt strateginotat fremhevet en rekke forhold av betydning for å fortsette med utdanning i Nord-Troms. De skriver blant annet at det er dagens bosettingsmønster som sikrer vår suverenitet i nordområdene, og har gitt Norge har en fremtredende posisjon i internasjonal politikk. Suvereniteten er under stadig press og vår posisjon som ledende nordområdestat kan være truet. Det beste virkemiddelet både for å styrke og opprettholde beredskap og sikkerhet er nettopp spredt bosetting. Og for å sikre dette betinger det samarbeid med overordnede myndigheter og andre regioner.

UiT har fire campus og aktivitet på 11 studiesteder. Skal universitetet følge opp og utvikle videre gode utdanningstilbud for hele landsdelen, er samarbeidet med studiesentrene viktig. Da må både universitetet og studiesentrene ha økonomisk forutsigbarhet.

Studieprogrammene som skal tilbys gjennom studiesentrene må avklares i lang tid før søknadsfrister og oppstart. Er det usikkert om studiesentrene har økonomi til å drive sin aktivitet i ett flerårig perspektiv, er det vanskelig for universitetet å planlegge hva som kan og skal tilbys.

At Campus Nord-Troms fikk bevilging gjennom statsbudsjettet gav en grunnfinansiering som tilsa nødvendig forutsigbarhet både for studiesenteret og for UiT. Den søknadsbaserte finansieringsmodellen som nå skal erstatte finansiering over statsbudsjettet, gir ikke samme forutsigbarhet, gitt at søknadsordningen ikke er en garantiordning.

Det er tydelig at regjeringen ønsker desentraliserte og distribuerte utdanningstilbud i hele landet, og det er et viktig samfunnsoppdrag for universitetet og studiesentrene. Men da bør det komme andre finansieringsmekanismer – usikkerheten rundt Campus Nord-Troms framtid viser med all tydelighet at virkemidlene ikke er tilpasset de politiske målsettingene.

Bente Haug, Viserektor UiT Norges arktiske universitet

Svein Leiros, Styreleder CNT