Vi lever i en tid der mange opplever å ha mye mindre å rutte med enn før. En voldsom vekst i prisnivå på varer og tjenester har gått hardest ut over de som allerede hadde minst fra før. Likevel ser vi at det sprer seg en ubetinget og naiv omsorg for den marginale gruppen «laksemilliardærer», de som har mest og som gjerne vil bidra mindre til fellesskapet. Spesielt har flere lokalpolitikere på kommune- og fylkesnivå nærmest gått av hengslene for å sikre at de aller rikeste skal beholde mest mulig av den rikdommen de produserer på vår felles grunn – havet. Omsorgen for oppdrettsmilliardærene blir med god hjelp fra diverse PR-byrå kamuflert som en omsorg for de som jobber ute på anleggene og på slakteriene. De samme politikerne gjentar til det kjedsommelige at dette «handler om arbeidsplasser», noe som selvsagt er en sannhet med store modifikasjoner. For hvor er omsorgen fra de samme politikerne når oppdrettsmilliardærene permitterer hundrevis av ansatte, bare fordi de ønsker å tvinge regjeringen på defensiven? Permitteringer på denne tiden av året er dessuten ikke uvanlig i bransjen, og skyldes som regel mangel på råstoff og fisk. Men i år handler det plutselig om en grunnrente som ennå ikke er innført. Det er rett og slett ikke troverdig. Hva er egentlig grunnrente? Leie for felleskapets eiendom og arealer. Grunnrente er ikke en «skatt», men «leie for leid grunn». Det er direkte feil at en enkelt næring skal få fritak for leie av offentlig grunn, når andre næringer må betale dette. Det er ikke vanskelig å se at dette er en næring med enorm profitt, blant annet på grunn av denne gunstige ordningen de har befunnet seg i alt for lenge. Nå har endelig regjeringen satt foten ned for særbehandling av oppdrettsnæringen. På tide! Politikerne som forsvarer de «stakkars» oppdrettseierne bør få en flau smak i munnen når de blir påminnet hvordan vanlige folk har det. Et eksempel er det som nylig utspilte seg på Debatten på NRK, da vi fikk ansikter å knytte til den fattigdommen mange enkeltpersoner og familier kjenner på og ingen representanter fra regjeringen møtte opp. Hva tenker de som forsvarer laksemilliardærene med nebb og klør på når de ser vanlige folk som sliter? Det er godt gjort å så til de grader snu ryggen til egne velgere og egen regjering på en så dårlig sak som denne. Det er også godt gjort av de store laksekonsernene å få folk til å tro på den fantastiske forestillingen om at de er de egentlige ofrene, i en tid der rekordmange sliter med å ha råd til smør på brødskiva, fritidsaktiviteter for barna eller som gruer seg til jula fordi pengene ikke strekker til. SV stusser over den enorme omsorgen flertallet i fylkestinget har for laksemilliardærene etter forslaget om grunnrente ble lagt frem av regjeringen. SV applauderer at regjeringen virkelig tar tak i rettferdig skattelegging av oppdrettsnæringen. Det er på høy tid at det kommer en grunnrenteskatt. At de som har skodd seg på fjordene våre og sikret seg milliarder i fortjeneste selvsagt skal ta et større ansvar i dyrtid og krisetid. Havet tilhører oss alle, fattig eller rik. Det må det aldri være tvil om. Oppdrettsnæringa har drevet et sjansespill med naturen vår alt for lenge nesten helt gratis. Vår velferd er bygd på at de som har mest bidrar mest, og vi hadde ikke vært der vi er i dag hvis vi ikke hadde hatt oljefondet eller skattepenger fra arbeidskrafta. Selvfølgelig skal oppdrettsnæringa være med på dugnaden. Noe annet ville vært en nasjonal skandale. Selv om enkelte lokal- og fylkespolitikere hardnakket forsvarer at pengene fra fellesskapet skal gå til Witsøe og co i stedet for til familiefolk og mennesker med dårlig råd – så har SV i forhandlingene med regjeringen, krevd rettferdig skattlegging, også for millardærene. Det er en trøst, og gir håp for alle oss som bor langs kysten i dette langstrakte landet. Også de som fileterer fisken og drifter merdene til de som har mest fra før.

Katrine Boel Gregussen

Gruppeleder for Troms og Finnmark SV