Det ordinære sjølaksefisket i Finnmark foreslås å forbys uten at dette kan begrunnes i hensynet til villaksen vår. Dette er utvilsomt i strid med lokalbefolkningens historiske rettigheter til dette fisket. Det er forstemmende å se at vikarierende argumenter brukes mot en viktig sjøsamisk næring- og kulturutøvelse.
Etter oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, har Miljødirektoratet den 17. mars sendt på høring et forslag til forskrift om fiske etter pukkellaks i sjøen i Finnmark i 2023. Høringsfristen er satt til 11. april 2023. Forslaget innebærer et tidsavgrenset fiske i perioden 20. juni til 15. juli med restriksjoner på maskevidde (55-58 mm). Det settes krav til hyppig røkting og fangstrapportering. Det ordinære sjølaksefisket i Finnmark forbys.
Formålet er å sikre et mer målrettet og effektivt uttak av pukkellaks, samtidig som det ikke truer oppnåelsen av forvaltningsmålet for laks, sjøørret og sjørøye og målene i kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks. Dette er et tiltak som dessverre tjener mot sin hensikt, og er en ubegrunnet og rettsstridig innskrenking i sjølaksefisket i Finnmark.
Forslaget innebærer at det blir langt færre bruk i sjøen enn ved å tillate tradisjonelt sjølaksefiske. I dag er minste lovlige maskevidde 58 mm. Trolig har de fleste kilenøter større maskevidde. Det betyr at det må investeres i nye bruk til stor kostnad. Det er i dag ikke på plass noen ordninger som sikrer avsetning på laksen, og det vil da heller ikke være mulig å ta investeringen. I tillegg til å koste mye penger, er det også tidkrevende å få laget nye nøter. Det vil rett og slett ikke være realistisk å få på plass lovlig redskap etter nytt forslag før sesongen er i gang.
Oppsummert er det svært vanskelig å se for seg at noen vil investere store penger i et fiske med høyst usikkert økonomisk utkomme, og som krever merarbeid til røkting og rapportering. Oppsummert er det svært tvilsomt at dette fisket vil være interessant selv om man har egnet bruk tilgjengelig. Det kan derfor ikke være tvil om at tiltaket vil tjene mot sin hensikt. Begrunnelsen for å forby det ordinære sjølaksefisket er at bestanden av atlantisk laks ikke tåler både ordinært sjølaksefiske og det «målrettede» fisket etter pukkellaks. Dette gir liten mening. Tiltaket forutsetter at all atlantisk laks skal settes ut. Det betyr at, med noe dødelighet som man må regne med, så vil tiltaket ha begrenset betydning på villaksbestanden, selv om det mot formodning ble mange som deltar i dette fisket. Det er det imidlertid ingen grunn til å tro at det blir.
Det er også viktig å ha med seg at fiske etter laks i sjø er en rettighet, som bygger på et selvstendig rettsgrunnlag, og som er kodifisert i Finnmarkslovens § 22. Dette er også en viktig del av den sjøsamiske kulturen. En innskrenking i dette fisket, uten at det kan begrunnes i behovet for å sikre bestanden, vil utvilsomt være et urettmessig inngrep i disse rettighetene, og kan sågar være brudd på FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 som beskytter retten til å utøve sin kultur.
Sjølaksefisket har utvilsomt en rolle i bekjempelse av pukkellaksen. Da må ikke det brukes som et argument for å legge det tradisjonelle sjølaksefisket dødt. Det burde ikke være vanskelig å forstå. Myndighetene bør heller, respektfullt, gå i dialog med sjølaksefiskerne for å finne de beste løsningene for å ta ut mest mulig pukkellaks og samtidig sikre et bærekraftig fiske etter vår egen villaks. Vi er alle enige om at våre egne bestander av atlantisk laks skal sikres, og at rettighetene til fisket i sjø beskyttes i like stor grad som fisket i elv.
Det er viktig at alle i Finnmark som har interesser i at sjølaksefisket består svarer på høringen, og gir innspill til hvorfor dette forslaget er en dårlig idé, og kanskje også en dårlig skjult plan fra myndighetene for å stoppe sjølaksefisket. FeFo vil gi et høringssvar som er tydelige på at dette ikke er veien å gå for å stoppe en kulturnæring i Finnmark med lange tradisjoner.Styret i FeFo oppfordrer alle kommuner i Finnmark, spesielt de som har sjølaksefiskere og fiskerier, å gi innspill til Miljødirektoratets høring i denne saken innen fristen 11.4.2023.Vi anmoder at Sametinget krever saken konsultert med departementet på politisk nivå.