Karasjok saken har flere aspekter ved seg dersom de vinner frem i retten med sine krav. For det første vil den skape en varig konflikt i befolkningen mellom kyst og innland i og med at befolkningen på kysten mister rettigheter og blir tapere. Dette vil forsterkes dersom også andre innlandskommuner følger etter. Da er det sannsynlig at også kystkommunene tyr til det samme. Vi kan ende med en befolkning i Finnmark fylt av motsetninger og ondt blod som ingen er tjent med. Samarbeid på tvers av kommuner vil forvitre. Det var dette vi advarte mot, vi som var mot Finnmarksloven. Finnmarkskommisjonen sammen med Utmarksdomstolen ga tydelig invitt til at krav om rettigheter til land og vann ville komme fra samisk hold. Det er dette vi nå ser skjer gang etter gang med rettssaker på løpende gang.

Jeg tror ganske snart befolkningen i Karasjok og andre steder kommer til å oppdage at mangel på gode naboer ikke blir trivelig i lengden. Allemannsretten vi har hatt i Finnmark i flere hundre år har sørget for bolysten og fått oss til å bli værende i denne golde værutsatte utpost og gjort oss så glade i Finnmark alle sammen. Nå rives dette i fillebiter. Nå skal man ødelegge alt dette med et lappeteppe av kommunale rettighetshavere og forvaltere. De eneste som tjener på dette spillet er godt betalte advokater. De som kjemper for dette, tror jeg ikke skjønner hvilket omfang av negative følger det får på sikt. Finnmark sliter for tiden med fraflytting ut av fylket og den oppsplittingen av rettigheter som er i ferd med å skje vil nok bidra enda mer i den retningen.

Rent sikkerhetsmessig kan heller ikke staten Norge være tjent med en befolkning i Finnmark som står mot hverandre. Det må ikke herske tvil om at det som nå er i ferd med å skje i fylket vårt dersom Karasjoksaken og de påfølgende andre kommuner kommer etter skaper sinne, harme og andre sterke følelser som kan bli vanskelig å reparere. Jeg hadde aldri trodd at i vårt demokratiske Norge skulle komme dit at vi tildeler rettigheter etter etnisitet. Vi vet hvordan det har artet seg i land vi ikke vil sammenligne oss med. Samene på lik linje med oss kan velges og delta i alle politiske fora og inneha verv på alle plan i det norske samfunnet. Dette er like rettigheter. Slik skal det være. De har også Sametinget. Det man får inntrykk av i etterkant av opprettelse av sametinget er et forsøk på bygging av en stat i staten. Opprettelse av egen domstol hvor samisk sedvane skal gå foran norsk lov. Krav om samiske eiendomsrettigheter etc. Samefolkets sang kalles mer og mer samenes nasjonalsang og har som siste slutt, Sameland for samene. Hvordan ville det tatt seg ut dersom den norske nasjonalsangen avsluttet med ordene «Norge for nordmenn». Norge i dag består av en rekke minoriteter med bakgrunn fra andre nasjoner noe vi merker også i Finnmark. Da ville det å synge «Norge for nordmenn» både virke støtende og sikkert karakteriseres som rasistiske.

Alle Finnmarkinger har i flere hundre år brukt hele Finnmark. Nordmenn, kvener og samer. Når det kommer nye landsmenn til Norge må de selvfølgelig få de samme rettigheter som oss andre. Norge er dog det eneste land i Skandinavia som har ratifisert ILO konvensjonen for urfolk og det på feilaktig grunnlag. Det finnes faktisk ingen vitenskapelige bevis på at samene kom først til landet og er urfolk i Norge. Faktisk det motsatte. At de skal få dyrke sin kultur og sitt språk det skal vi fortsatt sette pris på, men vi skal ha like rettigheter for alle å leve i fred. La fornuften seire, la Finnmark være som det har vært. Vi er for få til å sloss mot hverandre.

Edvard Romsdal