I Altaposten 2. mai går den tidligere rådmannen i Vadsø, Kristian Johnsen (KJ), ut mot Altaposten. Avisa kan nok svare for seg.

Jeg reagerer likevel på at han misliker at en avis bidrar med folkeopplysning. Ikke minst når Troms og Finnmark fylkeskommune ikke vil fortelle om de store ulempene ved en splittelse av Troms og Finnmark.

Både Johnsens og mine innlegg viser at fylkesrådet har sviktet kapitalt på å opplyse saken; vi må bidra med folkeopplysning – sammen med Altaposten.

KJ har i flere punkter problematisert rundt økonomi og geografi med dessverre lite bruk av etterprøvbar dokumentasjon. Han har også noen sidespark til meg i den sammenheng. Jeg tar de i tur og orden.

Altas store økonomiske bidrag til fylkeskommunen

De totale frie inntekter (inntekter uten bindinger fra staten) utgjør 5,528 mrd kr. for hele Troms og Finnmark fylkeskommune i år. Fordelt pr innbygger i dagens region utgjør dette kr. 22.868. Alta med 21.144 innbyggere bidrar derfor med 483 mill kr.

Hva med kostnadene i Alta? Jeg har sett ulike tall fra Troms og Finnmark fylkeskommune for drifta av Alta VGS og tannhelsetjenesten, som er de overlegent største budsjettposter. For å ikke ta i for lite, har jeg valgt de største summene. Da kommer jeg til at fylkeskommunen her bruker max. 165 mill. kr i året. I tillegg kommer avskrivninger av lokaler hvor jeg legger til grunn 30 mill. kr. (høy sats).

Fylkeskommunens årlige budsjettbevilgning som kommer Alta til del er altså nesten 200 mill kr. (høyt anslag). De 283 mill. ekstra (483 – 200) som Alta bidrar med, sørger for å sikre 140 årsverk på fylkeshuset i Vadsø, flere buss og båtruter samt videregående skole i Vadsø. Dette kan ikke KJ snakke seg bort fra.

Når KJ sammenligner tallene fra 2019 med dagens, er de ikke sammenlignbare.

  Inntektssystemet bygger på kroner pr. hode. Det er lagt inn kompenserende justeringer for høyere utgifter og lavere skatteinntekter. Beløp er økende for de minst folkerike fylkeskommuner. Derfor fikk Finnmark et større beløp pr innbygger enn Troms, som igjen fikk et større beløp enn Nordland. Oslo/Viken fikk naturligvis minst pr innbygger.

FEFO og Tiltakssonen

Begge disse er opprettet som geografiske, ikke administrative ordninger. Rettigheter følger derfor bostedsadresse. Finnmarkingene bosatt øst for den gamle grensa mellom Troms og Finnmark rår over tidligere statens grunn her, slik Finnmarksloven er helt tydelig på.

For utvelgelse til styremedlemmer til FEFO lar dette løse seg teknisk ved at de kommuner som geografisk ligger i FEFO-området gis rett til å foreslå navn, og være med i utvelgelsen.

Tiltakssonen omfatter det geografiske området Nord-Troms og Finnmark slik Stortingsvedtaket ble etter Anders Aunes innsats på Stortinget. Alta vil for alltid ligge i dette geografiske området.

«Nord-Norgetilskuddet» til kommunene (Distrikstilskudd)

Dette kom inn da Inntektssystemet ble etablert på midten av 80-tallet. Begrunnelsen var de ekstraordinære kostnadene ved å inneha tilstrekkelig kompetanse i alle landets kommuner. I tillegg kom kostnader knyttet til beliggenhet (lang vintersesong med fyring og brøyting, transportavstand m.m.).

Dengang brukte man fylkesgrenser som skille, mens det nå er geografisk beliggenhet som avgjør. Det heter derfor ikke lenger «Nord-Norgetilskudd»,  siden det dekker 4 geografiske områder; Namdalen og Nordland, Troms (utenfor tiltakssonen for Nord-Troms), Nord-Troms og Finnmark.

Det står følgende i statsbudsjettet for 2022 om dette under «Kap. 571, post 62 Distriktstilskot Nord-Noreg»:

«Tilskotet blir gjeve med eit kronebeløp per innbyggjar til alle kommunane i Nord-Noreg og Namdalen...Den geografiske inndelinga (min utheving BSB) av satsane som vart nytta ved fordelinga av tilskotet før regionreforma er vidareført etter 2021. Satsen for den einskilde kommune blir dermed ikkje påverka av samanslåinga av fylka Troms og Finnmark.»

Slik det går fram her, vil Alta beholde distriktstilskuddet fordi det er en geografisk, ikke fylkesmessig inndeling. Distriktstilskuddet kan selvsagt i verste fall på lang sikt bli redusert. Tilsvarende grenseendringer for både kommuner og fylkeskommuner har enten ikke fått negative økonomiske konsekvenser, eller blitt noe redusert i et tidsperspektiv på svært mange år.

Fylkeskommunens gjeld vil svi hardt for Nye Finnmark

KJ bagatelliserer Finnmark fylkeskommunes gjeld på 2,7 mrd kr ved en evt. oppstart av Nye Finnmark 1.1.2024.

Konsekvensene av den høye gjelda må Finnmark bære alene. I dag har vi nytte av ekstrainntektene som del av en felles og større fylkeskommune.

Norges Bank har varslet omlag 7 rentehopp framover. Det er ikke umulig at snittrenta blir 2 %-poeng høyere enn i dag. I så fall må det kuttes med nye 55 mill kr UTOVER de allerede vedtatte + 60 mill kr. kutt – OM Troms og Finnmark blir delt.

For administrasjonen i Vadsø, som kjemper for sine 140 fylkeskommunale årsverk på fylkeshuset, er det ingen annen utvei enn å kutte stort i Alta. 54 mill kr er omregnet over 70 arbeidsplasser i Alta - som forsvinner.

Alta-velgerne har egentlig et enkelt valg om de vil at både Alta og Finnmark skal oppleve tilflytting og optimisme: Ved å krysse av for «Troms» på stemmeseddelen, tvinger dere regjering og Storting til å stoppe reverseringen og behold et sterkt «Troms og Finnmark». Regjeringa vil da havne på at «Troms og Finnmark» er et langt bedre alternativ enn et Finnmark uten Alta.

Min gjennomgang her viser at et eventuelt «Nye Finnmark» ikke vil ha økonomi til å kunne gi tjenester på det nivået som dagens organisering gir. Det gir oss finnmarkinger et betydelig dårligere tilbud, med ny fraflytting som resultat. Det burde være avgjørende for de fleste.

Lykkes KJ derimot med sin fortelling, kan Vadsø-ordføreren sprette champagnen med støtte fra velgere i Alta.

Børre Steinar Børresen