Altaværingene valgte å gå videre med Finnmark etter skilsmissen. Folkeavstemningen var tett og jevn, men det er viktig at kommunestyret respekterer folkets råd kommende fredag og nå gjør sitt ytterste for å se mulighetene i nye Finnmark.

Det ble en uhyre jevn opptelling, der 123 stemmer skilte Troms og Finnmark. At det ble jevnt lå i kortene, men her måtte det nærmest fotofinish til for å skille de to leirene tirsdag kveld. I hvert fall i valgsammenheng.

Deltakelsen kunne naturligvis vært større. Det gir alltid mer legitimitet til en beslutning, men vi synes det er fornuftig av politikerne å sverge lojalitet til folket i forkant av opptellingen.

Å kopiere Innlandets neglisjering av folkemeningen gir en dårlig følelse i forhold til folkedemokratiet, så det er viktig å unngå denne type tillitsbrist overfor egne innbyggere. Greit nok at valget er rådgivende, men går man først til folkeavstemning, er det klokt å følge rådet.

Debattene har tidvis vært giftige og bastante, så tiden er inne for å ta steget videre og innrette seg etter beslutningen. Det betyr ikke at uenighet skal feies under teppet, men det trengs et temperaturskifte, der man forholder seg til demokratiske spilleregler og ser at det er behov for konstruktive prosesser. Her må alle bidra, uansett hva man mente i en opphetet diskusjon.

Vi tror absolutt alle har hjerte for Finnmark og ønsker det beste for regionen. Etter vår mening bør det innebære at man sveiver i gang prosessen med skilsmisse i det øyeblikket vedtaket blir konfirmert på Stortinget, samtidig som vi er enig i at det mulig å komme med kunnskapsbaserte avklaringer som gjør at ting roer seg.

Fylkeskommunene har vært tildels parkert i påvente av reversering, så frykten er at vi har tapt mye på stillstanden, spesielt i forhold til utviklingsarbeid. En uavklart situasjon for Alta har skapt usikkerhet for om det er mulig å gå videre med 55.000 innbyggere.

Det kan nå være en ide å ta med seg erfaringene videre, ikke minst de som har fått tilliten av Troms og Finnmark fylkeskommune til å lande skilsmissen. Vi tipper at spesielt de ansatte har klare meninger om veien videre, så her trengs det lytteposter i politiske kretser.

Både fylkeskommunen som sådan og regionen har store utfordringer i tiden som kommer, spesielt hvis man ikke foretar seg noe med den videregående strukturen.