2018s politiske retningsvalg er ingenting sammenlignet med det reelle retningsvalget KrF nå står overfor. Nå handler det om identitet.
I oktober 2018 uttalte jeg at "Om ikke høyresiden peker ut en lederkandidat som er villig til å ta over nå, før valget, som stiller ultimatum til partiledelsen, vinner venstresiden uansett".
Jeg forutså at Knut Arild Hareide ville gjøre KrFs retningsvalg til et personvalg uten motkandidat, og at en seier til høyresiden på sikt ikke ville være reell.
Mange av KrFs kjernevelgere håpet og trodde etter retningsvalget at KrF skulle gå i konservativ retning og få en tydelig kristen identitet. Men vi må huske på at Kjell Ingolf Ropstad ikke ble valgt til dette, han ble valgt i mangel på en leder.
Regjeringstiden førte til noen politiske seire, men endte med mange skuffede kjernevelgere som så partiet gjentatte ganger stemme for saker vi er imot.
Uanfektet av KrFs fortid dukket plutselig en nyfrelst og nyvalgt lokalpolitiker fra Hammerfest opp i riksmedia etter videokommentaren "Radikal kjønnsideologi må fram i lyset". Og han hadde rett. Deretter ble denne mannen, Truls Olufsen-Mehus, foreslått og valgt til fylkesleder i Troms og Finnmark KrF og også stortingskandidat i fylket ved stortingsvalget i fjor.
Med sin tydelighet, medieteft, smil og evne til å sette seg grundig inn i saker, var han også aktuell som ny partileder etter Kjell Ingolf Ropstad. Muligheten var derfor tilstede for å kunne få en partileder med bred appell som når både våre kjernevelgere og de som ser at KrF er en tredje vei i politikken mellom den tradisjonelle venstre- høyreaksen, og som har kapasitet og evne til å ta sann KrF-politikk inn i vår tid, drive valgkamp og mobilisere for 2023 og 2025.
Ny leder skulle imidlertid velges i all hast slik at det ikke var aktuelt med en partileder utenfor Stortinget, og det før KrFs valgresultat engang var evaluert. Og da 2. nestledervervet litt senere ble ledig, var det til sammenligning ingen hast. Den plassen står fortsatt tom. Ikke rom der, foreløpig, for KrFs tredje mest fulgte politiker i sosiale medier.
Nå har valgkomiteen i Troms og Finnmark KrF vedtatt å ikke innstille Olufsen-Mehus til gjenvalg som fylkesleder. Vårt Land hiver seg rundt og sprer fake news om ham ved å uberettiget og ubeviselig kalle ham vaksinemotstander, konspirasjonsteoretiker og Trump-supporter (som om det hadde vært feil å være Trump-supporter, men det er en annen sak). Dagen er litt støttende og sier "Det bør være plass til en Truls i KrF". Et konservativt alibi, altså. Nok til at partiet kanskje holder på noen velgere, men uten å vinne noen nye.
Hva gjør partiet sentralt? Toer sine hender. De har ingen skyld i det som skjer, og virker ikke interessert i å høre svaret på spørsmålet "Hva er sannhet?" Nei, bort med ham! Eller? (Uten sammenligning for øvrig.)
KrF må vite hva som står på valg. Dette er det reelle retningsvalget – valget om partiets videre identitet. Velges Truls Olufsen-Mehus bort, beviser det trolig en gang for alle overfor våre kjernevelgere at KrF ikke vil være et parti med en tydelig kristen identitet, og at systemet vil kvele ethvert forsøk på å forandre KrF innenfra til dets sanne identitet. Kjernevelgerne følger med!
Simon Friis Larsen
Gruppeleder
Rælingen KrF
