I januar 2022 kom melding fra skattedirektoratet, som klargjorde EØS-avtalen om differensiert arbeidsgiveravgift.
Meldingen tilsier at bedrifter i nord skal betale 14,1 prosent arbeidsgiveravgift dersom mer enn 50% av egenkapitalen er tapt. Man får i tillegg en straffeskatt på 20 prosent. Direktivet har tilbakevirkende kraft til 2017.
Dette har kommet overraskende på både næringsliv og næringslivsorganiasjoner, ingen synes å ha fått informasjon tidligere. Mange bedrifter har allerede fått krav på mange millioner i arbeidsgiveravgift og tilleggsskatt.
Deler av det nordnorske næringslivet har allerede utfordringer med å bygge seg opp igjen etter effektene av korona-epidemien, blir da møtt med store skatteregninger. Grunnlaget for disse regningene er skatteetatenes bokettersyn på arbeidsgiveravgift i tiltaktsonen. Årsaken er et direktiv fra 2014, som kom i stand etter forhandlinger med ESA, (Eftas overvåkningsorgan som fører tilsyn med ES/EFTA-landene).
Heller ikke revisorforeningen har kjent til dette. Arbeidsgivere i tiltakssonen får krav på skatt tilsvarende full arbeidsgiveravgift flere år tilbake i tid, dersom bokført egenkapital er redusert med 50% eller mer. For flere små og mellomstore bedrifter dreier dette seg om skatt for mange millioner.
Det er betenkelig at man knytter arbeidsgiveravgift til den bokført egenkapitalen. Mangel på risikovillig kapital, manglende næringsutvikling og arbeidsplasser er nettopp noen av utfordringene i nord, og grunnlaget for at man har tiltakssonen og null eller redusert arbeidsgiveravgift. I stedet skal nå bedrifter straffes, om de har slitt økonomisk.
Bindingen mellom utviklingen av bokført egenkapital og arbeidsgiveravgift motvirker målene med tiltakssone, som skal initiere til flere næringsetableringer og skapning av arbeidsplasser. En annen side er at den bokførte egenkapitalen i mange tilfeller er lavere enn den reelle egenkapitalen, det er i stor grad et spørsmål om hvordan man velger å disponere overskudd i regnskapet og om alle verdiene i et selskap er aktivert.
Skatteetatens nye nylig opprettede bokettersyns-praksis vil ramme næringslivet i nord hardt, og vi ser allerede melding om oppbud på de første virksomhetene. Det forventes en «Tsunami» av saker med pålagt arbeidsgiveravgift og protester fra næringslivet.
Troms og Finnmark fylkesting anmoder regjeringen om å stoppe den påbegynte praksisen til en tolkning av forordningen er gjort, og få konsekvensutredet virkningen direktivet vil ha på nordnorsk næringsliv.
Toril Bakken Kåven, NKF
Trine Noodt, Venstre
Widar Skogan, KrF
John Karlsen, Frp