Ludvig i Flåklypa syns det meste var fali. De fleste har vel litt Ludvig-frykt og motforestillinger mot nymotens påfunn og endringer. Helt fra starten av prosessen har Finnmarks politiske ledelse nektet seg selv og innbyggerne i Finnmark å få kunnskap om fordeler og ulemper med en samorganisering av fylkesadministrasjoner i nord.

I motsetning til de fleste andre fylker har man ikke tatt seg bryet med å innhente innspill fra kommunene, næringslivet eller andre som måtte bli berørt av dette. Neida, «Prinsesse vil ikke» hadde bestemt seg, vi finnmarkinger er så spesielle at vi kan ikke inngå i et forpliktende samarbeid med våre nabofylker i nord.

Vegringen og allergien mot kunnskap består dessverre i beste velgående ennå. I stedet for kunnskap tyr reverseringstilhengene til fantasifulle spekulasjoner. Alta vil bli som en øde øy omgitt av et hav av tiltakssone, eller at Alta vil bli en trussel for den videregående skole på Storslett.

Vi skal skilles uansett hva konsekvensene blir. Vi krever bare mer penger fra onkel Trygve, så ordner alt seg! En plan for hvordan det «nye Finnmark» skal bli finnes ikke, ei heller enn plan for hvordan gjelden fra avslutningsfesten på fylkestinget skal betales.

Hva er det de ønsker seg tilbake til? Et Finnmark som ga bort FFR til franske storkapitalister, solgte sin eierandel Finnmark Energiverk og kraftverket i Sautso for å redde seg unna sitt eget økonomiske vanstyre? Disse kunne vært gode ha i dag for å avhjelpe på økonomien.

Fisken skal på land i Finnmark, sier de, og det er det ikke vanskelig å være enig i, men det er det ikke fylket som bestemmer. Det er det helt andre krefter som rår over, og en sterkere stemme inn mot regjering og storting kunne vært godt å ha.

To år er rotet bort på å ha fokus på skilsmisse, og to nye år vil gå med til det samme. Hva med å ha brukt disse årene til noe nyttig, som å få overført flere oppgaver fra staten? Flere oppgaver fra staten blir en vanskelig øvelse etterpå da det blir insistert på at generalistprinsippet skal gjelde.

Det betyr i korthet at alle fylker og regioner skal ha de samme oppgaver og yte det samme tilbudet. Med Finnmark som en lilleputt, som hverken har kompetanse eller muskler alene til å ta over statlige oppgaver, blir det ikke mange av dem. Når dette går opp for de andre fylkene og regionene tipper jeg at det blir leven. Vil de akseptere at Finnmark skal være en bremsekloss i systemet, en bremsekloss som bare roper på mer penger?

Identitet ser ut til å være selve trumfkortet, eller kanskje det eneste kortet de har. Det er så en skulle tro at vi har pådratt oss en kollektivt psykose de siste to årene. Finnmark som geografisk område består, uendret, uansett administrativ tilknytning.

Er det flere byråkrater og papirflyttere det Finnmark trenger mest? Vi er vel der allerede at vi kan si «aldri før har så mange administrert så få». Identitet kan være så mangt, men at det har sammenheng med hvem som betaler lønna til tannlegen som har boret sitt dypt nede i hulltanna mi kan jeg ikke se er veldig avgjørende for min identitet i alle fall.

Kommunestyret i Alta har besluttet å la folket si sin mening om hvilken administrativ tilhørighet de ønsker. Da presterer den lokale SV-eren å kalle seg for demokratisk sosialist, men så demokratisk at han vil la folket si sitt er han ikke. Denne holdningen er felles for de fleste forkjemperne for reverseringen. De vil ikke at folket skal få si sitt under henvisning til en såkalt folkeavstemning ett år etter av sammenslåingen var ett faktum. I denne var det 48 % deltakelse i Alta, og for ordens skyld har ikke reverseringskameratene Ap, Sp, SV og Rødt fått over 50% til sammen i noe fylkes- eller stortingsvalg siden 2009 i Alta.

Leif Helge

Henriksen

Finnmarking