Pandemien satte en effektiv stopper for den offisielle åpningen av Alta omsorgssenter (AOS) for ett år siden, men denne uka har Alta kommune kommet sterkt tilbake med feiringen av en makeløs satsing på eldreomsorgen i byen.

I formiddag kunne ordfører Monica Nielsen og statsforvalter Elisabeth Aspaker klippe snora med entusiasme, vel vitende om at milliardbygget er noe av det mest spektakulære som er reist innenfor pleie og omsorg her til lands.

I 2021 fikk Alta omsorgssenter prisen som årets helsebygg, i skarp konkurranse med feirede prosjekter fra Bærum og Gjøvik.

Gode miljøtiltak, funksjonalitet og plassering i terrenget, var blant godordene etter kåringen. Det var fjær i hatten for hovedentreprenør Peab og arkitekt Stein Halvorsen, for ikke å snakke om driftige kommunale frontfigurer som kommunallederJohn Helland og prosjektleder Johan Fredrik Nilsen. God styring har gjort at budsjettet ble overholdt, noe som i seg selv er en sjeldenhet. Nå gjelder det for senterleder Børge Martiniussen å ta dette videre.

Det hele måtte imidlertid tuftes hos politikerne. Det gjorde det, enstemmig. Spleiselaget med staten gjorde det mulig å reise kommunens mest kostbare bygg noensinne, et lite paradoks når forslaget til statsbudsjett tas med i betraktningen. Har skal man gjøre det vanskeligere for kommunene å gå løs på denne type prosjekter.

Selvfølgelig finnes det barnesykdommer og Altaposten har nok plukket opp de fleste, enten det er lange korridorer, dører som svinger feil vei, tv-trøbbel og den gordiske knute nummer en: Parkering. Den må løses før terningkast seks kan deles ut.

Den store prøvesteinen er naturligvis hvordan det fungerer for Altas helse- og omsorgsbehov. Denne type sentralisering av servicetilbud i Alta pleier nemlig å skape en viss debatt, slik vi har sett det i skolesektoren de siste 15 årene.

Populære sykehjem som Kveldsro og private Furuly har forsvunnet i skyllevannet, så det  skaper naturligvis følelser. Ikke minst i den generasjonen som har flyttet inn.

Vi ser samtidig at behovet for sykehjemsplasser gjorde det nødvendig å gjenåpne Ekornsvingen, samtidig som Altagårdshagen etter planen skal fungere som demenssenter og avlastning. Så enkelt ble det ikke.

Likevel; 25.000 kvadratmeter skal ha det meste av fasiliteter, tilrettelagt for omfattende og framtidsrettet samhandling mellom ulike tjenester. Det er en fornuftig tanke og vårt håp er at Alta omsorgssenter også blir en arena for aktivitet og trivsel for beboerne.

Alt for ofte blir denne delen av eldreomsorgen glemt, så her har man virkelig muligheten til å bygge opp noe unikt. Det er også et sterkt og godt signal at man har satset på kunst og brukt ressurser på finne en god miks.

Ikke minst vil det være et poeng at de ansatte får gode fasiliteter til å skape den eldreomsorgen alle fortjener. Vi krysser fingrene og gratulerer med dagen, så venter vi alle i spenning på når neste byggetrinn utløses.