Til våre folkevalgte representanter på Stortinget, politisk ledelse i samferdselsdepartementet og beslutningstakere i Statens vegvesen.
Dagens vei gjennom bygda går for det meste i samme trase som den stien som ble gått opp i starten av etableringen av bygda Eiby.
I begynnelsen av 1960-årene ble Kløfta utbygd, ny trase opparbeidet fra Suolovubme til Kautokeino og videre inn i Finland. Dermed ble bygdeveien vår inngangsportalen for det meste av tungtransporten sørfra og ikke minst veien for eksporten av varer ut fra fylket. Dette har medført at veien gjennom bygda er den mest trafikkerte for tungtransport i Finnmark
Siden veien ble anlagt gjennom bygda har det ikke vært gjort større vedlikeholdsarbeid på strekningen, bortsett fra flikking på asfalt, rydding av noe skog langs veitraseen samt en bredere veiskulder langs ene siden av veien. Veien, slik den er i dag, tilfredsstiller ikke kravene til klassifisering for Europavei og den er heller ikke dimensjonert for dagens tungtransport.
Bygdelaget har i mange år forsøkt å få gjennomslag for en ny vei utenom bygda. Dette har ikke lykkes så langt. Nå er vår tålmodighet slutt!
I årenes løp har det vært mange befaringer med delegasjoner fra Stortinget, traséer har vært stukket ut i terrenget, budsjettforslag har vært framlagt og bygdefolket har hatt tro på at det endelig skal skje noe – men ingenting har skjedd! Politikerne har kommet med lovnader og garantier uten at dette har ført til noen endring;
Sverre Myrli, fraksjonsleder i transportkomiteen fra Ap:
I 2014 hadde jeg gleden av å besøke Eiby. Der er det åpenbart behov for å legge om veien, men skal en få til det bør det gjøres sammen med utbyggingen i Kløfta. Arbeiderpartiet har ikke vært i regjering siden 2014 og derfor har vi heller ikke kunnet ordne opp i dette. - Uansett Altapostens kampanjejournalistikk kommer Arbeiderpartiet til å jobbe videre for både Kløfta og Eiby. Vi har vist dette fra opposisjon, og til høsten håper vi å kunne vise dette fra posisjon. - Alta Arbeiderparti og Finnmark Arbeiderparti har i årevis jobbet for å få realisert E45 Kløfta, og derfor foreslo Arbeiderpartiet allerede ved behandlingen av NTP i 2017 at Kløfta skulle startes opp i første planperiode, som var årene 2018-2023. Hadde det gått igjennom i 2017 hadde vegen vært påbegynt, og kanskje til og med vært ferdig.
Høyres toppkandidat ved stortingsvalget 2021 – Vetle Langedahl:
- Ja, vi mener Kløfta-utbyggingen bør prioriteres inn i statsbudsjettet for 2022. Kløfta fungerer i dag som en flaskehals for både folk og næringsliv mellom kyst og destinasjonsmål. Vi mener at Kløfta-utbyggingen skal komme i første rekke, samtidig som en ny trase E45 forbi Eiby også skal komme, men over tid.
Klar melding fra varaordfører Jan Martin Rishaug (Sp) til finansminister Trygve Slagsvold Vedum:
– Jeg har gjort det klart for Trygve at jeg har forståelse for at det er umulig å omprioritere statsbudsjettet i løpet av noen få uker slik at vi får oppstart i 2022 på Kløfta/Eiby. Samtidig er jeg svært klar på at dersom Senterpartiet skal ha troverdighet ute hos folk i nord må Kløfta/Eiby tas inn i revidert nasjonalbudsjett i juni. Dersom det ikke er mulig, må oppstartsbevilgningene inn i 2023-budsjettet, ikke en dag senere.
Stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt (Frp) og medlem i næringskomiteen:
Velgerne må få vite om Kløfta blir en del av statsbudsjettet allerede før valget til høsten. Det har velgerne krav på. Det må også være krav til Ap og Senterpartiet at de avklarer framdriften av Kløfta-prosjektet dersom de skulle komme i regjering. Det jeg kan si er at Frp vil prioritere en snarlig oppstart av Kløfta-utbyggingen allerede i statsbudsjettet for 2022, og håper vi kommer i en posisjon vor vi kan medvirke til at dette viktige prosjektet blir realisert.»
Vegkomiteens kommentar:
Vi er lei av fagre løfter fra ulike politiske partier som gir lovnader om at hvis deres parti kommer til makta så skal de sørge for at arbeidet med veien kommer i gang. Det har vært mange regjeringsendringer siden 1969 da den første underskriftslista ble samlet inn med krav om utbedring av veien gjennom bygda. Vi er lei av at politikerne skylder på hverandre som forklaring på hvorfor ingenting har skjedd – politikerne skylder på Statens Vegvesen som igjen skylder på politikerne! I mellomtiden går årene og vi har fortsatt ikke sett noen vilje til å få fortgang i arbeidet med veien gjennom bygda vår!
Satt til side
I mellomtiden går årene og vi har fortsatt ikke sett noen vilje til å få fortgang i arbeidet med veien gjennom bygda vår!
16.11.1987 fikk Eiby presentert en hovedplan for ny vei utenom bygda. Dette som et resultat etter års arbeid i samarbeid med bygdelaget. Traseen ble stukket opp og vi var forespeilet en oppstart på midten av 1990- tallet.
Den gangen ble vi satt til side av ny tunnel over til Honningsvåg. Etter det har det vært stille. Nå 35 år etter har man startet opp med grunnundersøkelser for nye trasevalg og vi stiller spørsmål hvordan det er mulig å la et prosjekt som var kommet så langt fram i køen kan settes til side i så mange år.
Det sies at staten Norge ikke har penger til ulike veiprosjekt, deriblant Kløfta og Eibyveien. Man kan stille seg spørsmål om det er viljen til å bevilge de nødvendige midlene det skorter på? I august 2020 ble det åpnet en ny flerefelts sykkelvei mellom Stavanger og Sandnes. Prosjektet var kostnadsberegnet til 1,4 milliard kroner for en strekning på 13 km. Så langt er 3,8 km ferdigstilt til den nette sum av 330 millioner kroner!
Det kunne blitt noen kilometer vei gjennom Eiby av dette!
Flaskehalsen
På Statens Vegvesen sine nettsider står det blant annet følgende om prosjektet Kløfta: Kløfta er en flaskehals for tungtrafikken mellom Finnmark og utlandet vinterstid. Strekningen er rasfarlig. Prosjektet er kostnadsberegnet til 1 milliard kroner, antatt byggestart 2023/2024 (forutsatt bevilgning i 2021). Ferdig og tatt i bruk 2026.
I en artikkel i Altaposten kan det se ut som at disse opplysningene ikke er korrekte. Avdelingsdirektør i prosjektavdelingen til Statens Vegvesen, Stein Johnny Johansen, avviser at Kløfta er ferdig planlagt. «Alle prosjekt over 1 milliard kroner krever kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag, en såkalt KS2-utredning.
Bestillingen av denne utredningen gjøres av Statens Vegvesen tidlig på nyåret og utredningen tar gjerne over ett år. Det betyr at KS2 for Kløfta ikke kan være klar når statsbudsjettet for 2023 legges fram og vedtas i høst. Forutsatt at det nå bestilles en KS2 kan altså Kløfta komme inn i statsbudsjettet for 2024, det er det tidligste, sier Johansen»
Det er ikke utløst en KS2-utredning til tross for at Kløfta ble detaljplanlagt flere år tilbake. Før prosjekter meldes opp for KS2 skal det være ført fram til fullført forprosjekt. Det betyr at Kløfta-prosjektet har vært klar for KS2-utredning i flere år. Hvorfor har ikke dette vært gjort – og hvem i Statens Vegvesen har ansvaret for å legge inn denne bestillingen?
Prioriteringene
Styres bestillingen fra politisk hold eller gjøres dette på selvstendig grunnlag i Statens Vegvesen?
På Statens Vegvesen sin nettside kan vi også lese om prosjektet RV 94 Hammerfest : Grøtnes – Mollstrand – redusert sikt på grunn av fjellskjæringer. Utfordringer i vintersesongen med sikt og fremkommelighet. Strekningen er i dag meget utfordrende å forsere for myke trafikanter.
Prosjektets hovedmål: rassikker veg, bedre fremkommelighet, bedre fremkommeligheten på E39 til Honningsvåg og Nordkapp, øke trafikksikkerheten.
Prosjektet er kostnadsberegnet til 300 millioner kroner. Antatt byggestart 2023 (forutsatt bevilgning i 2021). Planlagt ferdig og tatt i bruk 2024/2025
Vi stiller spørsmålstegn ved viktigheten av at dette prosjektet må igangsettes for å bedre fremkommeligheten til Honningsvåg og Nordkapp? Parsellen det er snakk om i dette prosjektet ligger ute på Kvaløya og har ingen direkte forbindelse med veien til Honningsvåg og Nordkapp (E39). Vi anser at Kløfta-prosjektet har en større samfunnsnyttig verdi for Finnmark siden E45 er hovedfartsåren inn i fylket fra Sverige og Finland. Kløfta er også viktig for transporten til og fra Eqinors anlegg på Melkøya i Hammerfest, det går daglig flere vogntog med gass fra Hammerfest via Alta-Eiby-Kløfta.
Det nevnes også at strekningen Grøtnes – Mollstrand er meget utfordrende for myke trafikanter. Her kan man stille spørsmål om hvor mange personer som bor langs denne traséen sammenlignet med antall personer som bor i Eiby? Pr dags dato bor det ca. 400 personer i Eiby.
Alta kommune har gitt innspill til at masser som tas ut i forbindelse med utbyggingen i Kløfta kan benyttes til ny veitrasé gjennom Eiby. Dette vil være en kostnadsbesparende og fornuftig bruk av overskuddsmassene.
Kostnadene for ny vei utenom Eiby vil neppe overskride kostnader over 1 milliard kroner og vil dermed ikke gjøre krav på KS2-utredning.
Trafikksikkerhet, trivsel og bolyst
Det har vært stort fokus på folkehelse, bolyst og trivsel i Alta kommune – det kan synes som om dette ikke skal gjelde i Eiby?
Aksjoner som «Sykle til jobben» løftes fram som noe positivt, men for skolebarn og voksne i bygda er dette vanskelig å gjennomføre. Å ferdes langs veien, til fots eller på sykkel, er direkte livsfarlig. Veien er smal og mangler gang/sykkelvei. Det er heller ikke trygt å sende skolebarn med buss til skolen, det mangler trygge busslommer langs veien.
Mange unge ønsker å bosette seg i bygda men mangel på byggeklare tomter setter en stopp for disse ønskene. En av grunnene til mangel på tomter er at det ikke gis tillatelse til etablering av avkjørsler til Eibyveien.
Bygda har alle forutsetninger for å gi befolkningen bolyst, det er nært til friluftsaktiviteter året rundt, bygda har eget grendehus og et aktivt bygdelag og en aktiv jeger- og fiskeforening som forvalter Eibyelva.
De unge som har tilknytning til Eiby ønsker å etablere seg i bygda, men på grunn av Eibyveien som går tvers gjennom bygda og som ikke tåler ytterligere trafikkbelastning (iflg Statens Vegvesen), vil slik etablering ikke bli godkjent. På sikt vil Eiby bli en død bygd bestående av en eldre befolkning og dette er vel ikke ønskelig?
Bygdas krav
For vel 2 år siden ble vi av Statens Vegvesen innkalt til bygdemøte. Her ble det lagt fram 3 alternativer til nye veitraséer. Vi fikk 2 uker på oss til å komme med bygdas veivalg. Da var det et håp om oppstart av reguleringsplan innen et år og med det en klarering av prosjektet innen oppstart av Kløfta.
Først nå, to år etter vår frist til begrunnet valg av veitrasé, er grunnboringer iverksatt. I januar i år fikk vi lovnad av Statens Vegvesen at alternativt utkast til trasévalg skulle være klart i løpet mars måned for oversendelse til Alta kommune.
Mars måned er passert og vi har ikke hørt om at noen utkast har kommet. Vi er altså over to år på etterskudd med reguleringsplan og mest sannsynlig er ikke planen klar når massene fra Kløfta-tunnelen tas ut.
Vi forlanger at det nå settes fortgang i reguleringsplan for ny vei utenom bygda samtidig som det iverksettes tiltak for å få midler til prosjektet. Titalls millioner er alt spart med å flytte massene fra Kløftatunnelen direkte til ny vei.
Fylkestinget i Troms og Finnmark vedtok i desember 2021 å bevilge 2 milliard over 4 år til utbedring av bruer i fylket. Her var blant annet Tangen bru og Kløftan bru tatt med i oversikten over bruer som krever utbedring/reparasjon.
I vegvesenets forslag til veitrasé utenom Eiby (alternativ 3) er det planlagt ny bru over Eibyelva syd for eksisterende bru ved Tangen. Bygdelaget gikk inn for dette alternativet.
Ved valg av alternativ 3 vil den nye brua erstatte eksisterende Tangen bru, dette vil gi ytterligere reduksjon i kostnadene ved ny vei utenom bygda.
Etter over 50 års kamp og utallige lovnader fra ulike politiske partier er vi fortsatt ikke kommet nærmere en løsning for ny trasé for bygda vår. Nå krever vi handling!
Vi forventer positiv og snarlig tilbakemelding på våre stilte spørsmål og krav.