Alle kommuner gjennomfører årlig en folkehelseundersøkelse som blir presentert for kommunestyrene.

Folkehelseloven har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Dette arbeidet har som mål at alle skal ha de samme mulighetene uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Alle skal få de samme sjansene i livet. For å komme dit er det mange faktorer som spiller inn.

I kommunestyret 13.05 ble folkehelserapporten for 2021 lagt frem. Vi synes dette er bekymringsfull lesning. Alta kommune har nedslående resultat på alle 5 områdene; psykisk helse, oppvekst og levekår, inaktivitet, barnefattigdom og vold og overgrep.

20 % av befolkningen i aldersgruppa 15 – 24 år rapporterer om psykiske symptomer og lidelser, antall elever som trives på skolen er synkende, inaktivitet er større enn landet for øvrig, vold og overgrep er høyere enn landsgjennomsnittet og barnefattigdommen øker.

Det bekymrer oss at strategiene for å løse utfordringene ser ut til ha forsvunnet helt. Det er kun når det gjelder inaktivitet at det beskrives tiltak som kan være med på å løse denne utfordringen. Når det gjelder psykisk helse ser det ut til at vi er fornøyde med at det er igangsatt en kommunedelplan for psykisk helse og at «innbyggerne i kommunen kommer enda nærmere å få satt psykisk helse på dagsordenen».

På skolesiden går ikke rapporten lengre enn å spørre seg hvorfor tallene på trivsel er lavere enn andre steder. Om vold og overgrep beskrives det at også her er kommunen er i gang med en egen kommuneplan og at «denne prosessen vil bidra til å løfte frem arbeidet ytterligere på alle fronter».

Vi håper denne planen snart er ferdigstilt da vi er kjent med at samarbeidsavtalen med politirådet som er grunnlaget for denne planen ble inngått i 2018/ 19. Når det gjelder barnefattigdommen skrives det i rapporten at tallene viser at vi har et «sosialt støttesystem som tilsynelatende fungerer og håpet er at tallene flater ut etter at Covid-restriksjoner nå er avviklet». Dette er lite ambisiøst særlig med tanke på at en målsetting i Folkehelsearbeidet at «Alta bør ikke ha noen barn som lever i barnefattigdom innen utgangen av 2023».

Det er i grunnen vanskelig å forstå at denne rapporten skal kunne være et godt grunnlag for å jobbe videre med disse utfordringene og delvis oppfatter vi den som en hån mot de gruppene som har behov for at vi prioriterer dem.

Vi etterlyser konkrete tiltak og mer enn planer. Vi har allerede mange gode planer. Folkeheleplanen er en av dem, men vi tror på at det må jobbes tverrfaglig og at de som trenger det mest må særlig ivaretas.

Alta kommune vedtok i 2019 en boligpolitisk plan. I denne planen er det pekt på barnefattigdom som et problem i Alta. Ikke helt tilfeldig at det blir berørt i en slik plan. Bolig, boforhold og oppvekststed har stor betydning for barn og unges livssjanser. Det er det mange studier som viser. Bolig er et grunnleggende levekårsgode, men også en vare. I Alta er denne varen veldig kostbar og mange har utfordringer med å kjøpe seg egen bolig.

I kommunedelplan for boligpolitikk (2019- 2031) kan vi lese at «boligen er et nødvendig utgangspunkt for deltakelse i samfunnet, og en forutsetning for å kunne ta utdanning, stifte familie, være i arbeid og ta vare på helsen».  Dette taler for at bolig burde vært langt mer vektet når man kommer med forslag til tiltak etter gjennomgang av folkehelserapporten.

I den samme planen står et å lese at «det er derfor et mål for den sosiale boligpolitikken å «sikre nok og riktige boliger til de som trenger hjelp». Boligkontoret er godt i gang, det er tre ansatte som jobber godt mot de vedtatte målene, men resultatene fra folkehelserapporten viser at det går for sakte. Vi har økning i antall barn som lever i relativ fattigdom siden 2019.

Vi mener en god plass å starte for å få jobbe med folkehelse i en kommune kunne være å sikre alle like muligheter til å bo godt, stabilt og trygt. Dette er sikring av de grunnleggende behovene. For barn og unge vet vi at gode boforhold får innvirkning både på skoleresultater og på psykisk helse.

Et godt tverretatlig samarbeid og utstrakt bruk av startlån og andre boligsosiale virkemidler kan derfor være en viktig vei å gå for å forebygge barnefattigdom i Alta og for på sikt å bedre folkehelsen.

Rødt Alta

Britt Søvik og Siss-Mari Solli