I et debattinnlegg på på nett og i Altaposten papirutgave mener SVs fyrtårn i Alta, Tommy Berg, at det helt sprøtt at vi, fordi vi akkurat nå ikke er fornøyde, skal bli «nordtromsinger». Berg sikter selvfølgelig til folkeavstemningen kommunestyret vedtok mot hans og en håndfull stemmer.

Det står respekt av at han står opp som en representant for et lite mindretall i kommunestyret. Det vi har mindre sans for er at han angriper flertallet, og også media, for å drive desinformasjon om skilsmisse og Altas fylkestilhørighet.

La oss sortere litt av fakta og realiteter. Først av alt at alle er enige om at den vedtatte folkeavstemningen burde vært avholdt på grunnlag av objektive tall om økonomi for Nye Finnmark. Samtidig vurderinger om Alta vil komme styrket ut økonomisk, og hva en overgang til Troms vil tilføre Nye Troms og tilsvarende svekke Finnmark.

Avisen Nordlys har på leder- og kommentarplass beskrevet den økonomiske situasjonen til Nye Finnmark som et konkursbo. Sentrale politikere i flertallskonstellasjonen i fylkestinget, nevnte Berg og Geir Ove Bakken (Ap), har advart mot at Nye Finnmark vil blø, og at finnmarkingene vil oppleve svært smertefulle strukturendringer innen skole og samferdsel. Det fordi Finnmark gikk inn i storfylket med høy gjeld og stort driftsmessig underskudd. Til kontrast vil storfylket Troms og Finnmark ha økonomiske muskler til å berge tilbud i nord. I 2021 var netto driftsresultat over åtte prosent, et pluss på rundt 40 millioner.

Både Bakken og partikollega Runar Sjåstad har overfor Altaposten slått fast at det ikke er mulig med Nye Finnmark uten vekstmotoren Alta. Her er det snakk om årlig tilførsel på 400 til 500 millioner kroner i kraft av innbyggertilskudd, ekstra elevtilskudd for videregående opplæring og skatteoverføring. Dette er penger som i dag finansierer fylkeskommunale investeringer i Alta og drift av fylkeskommunale tilbud. Uenigheten er om Alta får sin rettmessige andel av de 400 til 500 millionene, eller om Alta med sin rolle som storebrors subsidierer driften av resten av Finnmark.

Folkeavstemningen kommer delvis som en reaksjon av at offentligheten nektes fakta. Paradokset er at noen vil avlyse å spørre folket med begrunnelse i manglende fakta. Faktum er at de samme politikerne aktivt har stoppet alle forsøk på å få fram fakta. Det er en provokasjon mot mindretallet i fylkestinget, men også mot innbyggerne i Alta.

Folkeavstemningen er et resultat av en dyp tillitskrise mellom politikerne/innbyggerne i Alta, det politiske flertallet i Troms og Finnmark og de som styrer departementene. Med å forankre skilsmissen i demokratiske prosesser og faktaorientert utredning, ville behovet for en folkeavstemning neppe vært til stede.

Fylkesrådet sa plent nei å sende søknaden om oppdeling på høring til kommunene og interesseorganisasjoner. Utredningen de er ansvarlig for står til stryk, og gir ikke et objektivt grunnlag for Stortinget til å kunne fatte en beslutning. Finnmark skiller seg her vesentlig ut fra andre storfylker hvor spørsmålet om splitting er fulgt opp gjennom gode demokratiske prosesser.

I denne saken har Ap, Senterpartiet og SV kjørt en prosess med et betydelig demokratisk underskudd. Konsekvensen av å holde tilbake tall og økonomiske realiteter ble til slutt en folkeavstemning. Utfallet av denne er på ingen måte gitt. I oktober i fjor sa et knapt flertall i en InFact-måling at de ønsket at Alta skulle bli en del av Troms dersom fylkene splittes.

Vi forventer at Berg og hans meningsfeller aktivt går ut og krever at kommunalministeren sender søknaden ut på høring, og at de faktiske feil i utredningen blir rettet opp, samt at andre viktige problemstillinger blir besvart. Skal det være troverdighet bak ønsket om mer fakta og korrekt informasjoner er det naturlig at man aktivt stiller seg bak krav om utsettelse av behandlingen av oppdelingssøknaden. Dette for å gi rom for høring, og et gjennomarbeidet beslutningsgrunnlag der også tall og fakta som knyttes til Altas framtidige fylkestilhørighet tas inn.