Det verste som kan skje nå er å dele opp dagens Troms og Finnmark. Da ender begge fylkene tilbake til tiden med presset økonomi, fraflytting, nedgang i folketall og pessimisme.

Vi husker 2019, det siste året hvor Finnmark var alene: 3,6 % driftsUNDERSKUDD, der de andre fylkeskommuner i Norge gikk i solide pluss.

Det er dette underskuddet flertallet i dagens fylkesting har vedtatt nå skal tas kun i Finnmark gjennom merkbare kutt: Mindre veivedlikehold, færre og dyrere buss og båtruter og reduserte kutt i videregående skole. Det er altså ungdommen som betaler for festen til de voksne.

Fra og med 2020 får én samlet fylkeskommune langt bedre økonomi enn hva to mindre får. I fjor gikk derfor Troms og Finnmark med over 8,1 % driftsOVERSKUDD og ble 4. best! Da får man råd til flere og bedre tjenester, og kan også håndtere større gjeld.

En deling av Troms og Finnmark vil derfor være å  gå inn i en varslet katastrofe for Finnmark. Det så vi i vinter da fylkesrådet på overtid la fram en «utredning» som skulle begrunne søknad om deling. Utredninga var så dårlig og omtrentlig at den ikke ble sendt ut på høring. Den ville ikke tålt en kritisk vurdering.

Likevel hadde fylkesrådet på ulike områder vist til nedsiden. Bl.a. vil det koste 46 mill kroner bare å foreta en deling. Penger som staten heller kunne gitt dagens fylkeskommune.

I tillegg viste den at økonomien i Finnmark de neste årene må reduseres med rundt 100 mill kr for å unngå et nytt driftsunderskudd. Som om ikke det var nok: Viktige kompetansemiljø ville bli ødelagt. Altså; 146 mill kr blir prisen for å dele Troms og Finnmark.

Hva skjer om Finnmark skulle fortsette som egen fylkeskommune som før – med Alta på laget?

Videregående skole er fylkeskommunens største tjeneste målt i antall ansatte og i andel av budsjettet. Det er her de store kuttene må komme for å dekke mesteparten av de rundt 100 mill kr. Vadsø-miljøet vil jo bevare de 140 årsverk på fylkeshuset, og mener de har støtte for det i hele Finnmark.

Det neste politiske flertall i fylkestinget kan derfor ikke unngå omfattende kutt. Og de største kutt vil som så ofte før ramme den største skolen for å berge de øvrige. Alta videregående skole må derfor være forberedt på en reduksjon av tilbud, spesielt på yrkesfag. Ikke fordi elevtallet er dramatisk redusert i Altas inntaksområde, men fordi «noen» må blø for kostnaden ved denne delinga av Troms og Finnmark.

Sjøl har jeg opplevd tryggheten ved at min sønn fikk et faglig godt tilbud i Alta, og ble meget godt tatt vare på gjennom elevhybel-ordningen. Det er ingen hemmelighet at Alta har vært stemoderlig behandlet av fylkeskommunen gjennom flere 10-år.

Jeg var fylkespolitiker i 16 år, og så hvordan holdninga «Alta-tar-alt» virket inn. Psykologisk forståelig: En kommune som vokser i kraft av seg sjøl, sitt næringsliv og høy kompetanse blir gjerne utsatt for misunnelse av kommuner som sliter.

Det vil være åpenbart at om Finnmark igjen blir en mini-fylkeskommune, må Alta ta en langt større del av kuttene enn de øvrige kommunene som «har det mye tyngre».(Min spådom de neste uker: Flere politikere og parti i Finnmark som ønsker en minifylkeskommune vil komme på banen og fortelle hvordan de skal unngå å ramme Alta!). Finnmarkinger i Alta kan ved på bruke sin stemmeseddel og krysse av for «Troms» oppnå følgende:

1) Alta kommunestyre vil søke kommunaldepartementet om å få utredet konsekvenser av å tilhøre Troms. En slik utredning har som utgangspunkt at Stortinget kan ende opp med å dele Troms og Finnmark i to minifylkeskommuner. Utredninga vil vise alle konsekvenser.

2) En slik utredning vil påvirke Stortinget dersom regjeringen mener at søknaden fra Troms og Finnmark fylkeskommune om deling innebærer flere ulemper enn fordeler. Her må departementet  selvsagt da se på hva Finnmark med eller uten Alta betyr. Konsekvenser er økonomi, kompetansemiljø, størrelse for å klare flere oppgaver osv.

3) Utredninga må også klargjøre om Finnmarksloven må endres, hvilket er et meget omfattende arbeid. Denne loven fastslår at alle innbyggere bosatt øst for den tidligere grensa mellom Troms og Finnmark er å anse som rettighetshavere til de områder FEFO rår over.

4) Utredninga må også avklare om tidligere vedtatte økonomiske ordninger for geografisk beliggenhet skal endres. Dette gjelder bl.a. det noe større innbyggertilskuddet som kommuner øst for den gamle fylkesgrensa får. For Altas del utgjør dette ca. 90 mill kr.

( Alta ville i så fall blitt den første kommunen i landet som får fjernet slikt betydelig tilskudd over natten, noe som anses som helt uforsvarlig – og dermed utenkelig).

Finnmarkingene i Alta kan derfor ved sin stemmeseddel redde Finnmark, inkludert Alta.Velgerne stemmer ikke Troms for å bli «tromsværinger», det kan innfødte finnmarkinger aldri bli.

Men nettopp ved å krysse av for Troms tvinger dere fram mere kunnskaper om konsekvensene av å dele dagens Troms og Finnmark. Dere pålegger derfor departementet om å vise de korta fylkestinget valgte å skjule i sin «utredning». Da får vi fram alle tall og alle konsekvenser.

Når departementet er ferdig med å behandle søknaden om utredning, kommer utredningen tilbake til Alta kommune gjennom ordinær høring.

Da får alle omsider en grundig innsikt i hvilke konsekvenser en deling av Troms og Finnmark får. Og vi får også en grundig innsikt i hva både Finnmark eller et rest-Finnmark (uten Alta) betyr for årene som kommer. Takk til mine medfinnmarkinger i Alta som vil stemme for et sterkere Nord – på vegne av oss i rest-Finnmark som fortsatt håper på et samlet Troms og Finnmark!

Børre St. Børresen, Tana