I morgen kan fylkestinget vedta å innlede prosessen med salg av fergeleiet på Mikkelsby. Verre blir ettermælet hvis dette grepet viser seg å være neste steg mot avvikling av næringsvirksomhet og bosetting på Årøya, en øy som historisk sett har pløyd verdier og skattekroner tilbake til samfunnet.

Det slette politiske håndverket i denne saken strekker seg mange år tilbake i tid, da Finnmark fylkeskommune rådet grunnen.

Det finnes neppe bedre eksempler på årevis med kronisk mangel politiske antenner og bakkekontakt i møtet med behovene i et øysamfunn. I den grad politikere er opphengt i reverseringer, burde de hatt et fast blikk på Årøya. I denne saken har det vært mest flakking.

Vi mener dette er et stjerneeksempel på hvordan ting havarerer når man ikke gidder å kommunisere med innbyggere og lokalbefolkningen. Det kan hende at de som bor og virker i tett samspill med vær, vind og jordsmonn vet en del om hvordan naturen arter seg, enten det er flo eller fjæra sjø. Kanskje de også vet mer om behovet, uten å måtte svi av uhorvelige summer.

Nå frykter innbyggerne, med god grunn, at salg av fergeleiet er ensbetydende med null aktivitet og forfall på fastlandssiden. Uten at noen har sett dokumentasjon, ble fergeleiet stengt på Mikkelsby høsten 2021. Erstatningen viste seg å bli et mareritt. Selv prøveturen til Årøya endte med pinlig retur med uforrettet sak.

MS Årøy har dessverre ikke fungert, noe som altså rammer satsingen på gårdsbruket på nådeløst vis. Det hjelper heller ikke å henvise til nye planer for fiskebruk etter storstilt satsing på reiseliv. Havbruksnæringa har også vært klar på at de ikke har intensjoner om fergedrift, selv om de blar opp for fergeleiet. Det koker ned til manglende vilje og evne til å finne konstruktive løsninger sammen med dem det gjelder.

Det blir videre temmelig søkt at man i saksfremlegget ikke klarer å synliggjøre at de folkevalgte i kommunen har sagt enstemmig nei til salg på nåværende tidspunkt.

Det burde vært en opplagt saksopplysning, kanskje spesielt i lys av at en del av politikerne befinner seg både i kommunestyret og fylkestinget. Hvis ikke høyrehånda vet hva venstrehanda gjør, får man koble inn operasjonssentralen og bremse ned.

Ap, SV og Senterpartiet har vært rørende enige om at lokalsamfunn og lokalpolitikere ikke bør overkjøres, men her virker det ikke som det betyr all verden.