Det vises til medieoppslag hvor det kommer frem at fylkeskommunen vurderer regulering av parkering rundt Alta videregående skole. Det er flere svært gode grunner en bør legge på vekta før beslutning tas.

I Alta har vi fått en sterk økning av antall registrerte traktorer. Antallet har doblet seg på 12 år, fra 928 registrerte i 2009 til 1887 i 2019. Det er ikke fordi vi har fått langt flere bønder, men fordi UTV og ATV registreres som traktor i motorvognregistrene.

Kjøretøykulturen i Alta er unik i landet hvor vi ved telling konstaterer et 3-sifret antall mikrokjøretøy (mopedbiler, utv og atv) parkert ved de tre skolene i Skoleveien i Alta (2 ungdomsskoler og en videregående skole). Motorisert transport = passiv transport.

Helse

Folkehelsearbeidet i kommunen har et eget tema innen «fysisk inaktivitet». Det er kjent at Finnmark som område skårer dårligst på svært mange helseparametere, inklusive fysisk aktivitet og stillesitting.

Alta-ungdommene er mindre aktive enn resten av landet. Den eneste gruppen blant altaungdom som er større enn landssnittet av de som oppgir hvor ofte de trener er gruppen «aldri». På landsbasis blant 15-åringer tilfredsstiller kun 40 % av jentene og 51 % av guttene anbefalinger som er gitt. Hos voksne er dette tallet ca 30 %

foto
Figuren over viser hvor lenge ungdommene våre bruker skjerm daglig – utenom skoletid. Foto: Alta kommune

Flere enn hver tredje ungdom på ungdomstrinnet sitter mer enn 6 timer om dagen med skjerm. Dette er 20 % over landssnittet. Tilsvarende er hver fjerde ungdom på videregående i samme gruppe. Når det måles overvekt og fedme ligger Alta også der over landssnittet, målt ved sesjon.

Nylig ble nye nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet lansert fra Helsedirektoratet. Det trekkes frem både anbefalt mengde med aktivitet, men også maksimal mengde med stillesitting, herunder foran skjerm.

Minst 60 minutter pr dag fra moderat til høy intensitet er anbefalingen. Dette tilsier minimum andpustenhet, for eksempel gjennom gange eller sykling. Dette kan oppnås gjennom daglig transport som utføres som gående, på sykkel bruke andre ikke-motoriserte midler. Dette være seg til og fra skolen eller jobb, på besøk til venner og andre hverdagsaktiviteter.

Ungdommer 13-17 år er ekstra utsatt da de går inn i perioder med rask vekst i puberteten. Dette kan påvirke kroppskontroll, motorikk og tekniske ferdigheter og fysisk aktivitet er en viktig helsefremmende faktor. For å oppnå dette må aktiviteter gjøres attraktive og lystbetonte. Fysisk aktivitet forebygger over 30 ulike sykdommer, som kreft, hjerte-karsykdommer, diabetes, med videre.

Trafikksikkerhet

Kjøretøyene som de yngste benytter er ikke like sikre som en tradisjonell bil. Den har ikke et karosseri eller ramme som en bil som kan opprettholde konstruksjonen ved for eksempel utforkjøring eller kollisjon. Trafikverket i Sverige konstaterer at mopedbilene er lite trafikksikre. Euro NCAP (The European New Car Assessment Programme) krasjtester bilmerker med tanke på å gi en skår innen trafikksikkerhet. Sistnevnte testet 8 ulike mopedbiler og ingen rakk høyere opp enn 2 av 5 mulige stjerner og mange fikk laveste skår, 1. For mopedbiler ble testene i tillegg utført i langt lavere hastighet enn normalt, da disse kun skal gå i 40/ 45 km/t.

Espen Andersson hos Statens vegvesen (avdelingsdirektør trafikant og kjøretøy) har uttalt at vegvesenet er kjent med at mopedbiler generelt har svak kollisjonssikkerhet. Karosseriet på en mopedbil gjør lite for å beskytte føreren i en eventuell ulykke, og er mer å anse som beskyttelse mot vær og vind» (FD.no, 10.10.20).

Mange utv og atv kjøres på terreng/ knaste dekk – som egner seg best utenfor asfalterte flater – til tross for at det er på asfalt de brukes mest. Å få flere til å velge kollektiv, sykkel eller gange vil dermed øke trafikksikkerheten da flere motorkjøretøy i drift hever risikoen for ulykker og skader. Spesielt med slike kjøretøy som ikke er konstruert, eller egner seg for å være sikre nok.

Alta kommune gjennomfører periodevise trafikktellinger i Skoleveien.

foto
Motortrafikk i Skoleveien 2021. Foto: Alta kommune

Mellom 800 og 900 kjøretøy kjører inn Skoleveien fra begge sider mellom kl 0730 og 0840. Daglig. Det er nesten 1000 kjøretøy på en time. Dette innebærer selvsagt også busser og noen taxier, men i hovedsak personbiler, utv, atv og mopedbiler. Motorvogner utgjør ca 91% av alle trafikantgrupper. Mellom 300 og 400 kjører ut igjen, det antas å være foreldre som frakter sine barn helt frem til skoledøra.

I samme område skal andre innbyggere i Alta, herunder mindre barn, bevege seg gjennom for å komme til sine skoler, for eksempel Komsa barneskole. Andre skal til arbeid og studiested. Trafikkmengden er til tider ganske kaotisk med en rekke køer ute på E 6 som resultat av at alle skal kjøres helt frem.

Miljø

Et åpenbart argument er miljøperspektivet. Nullvekstmålet i nasjonal transportplan er at all trafikkvekst skal tas av sykkel, gange og kollektiv. Da må alle aktører gjøre sitt for at dette målet innfris, spesielt de offentlige.

I oktober 2023 skal nye bussruter settes i drift. For Alta sin del blir det nye tilbudet åpenbart en stor forbedring hvor vi går fra èn bybusslinje til hele tre stykker. Og absolutt alle ruter skal gå innom «Øvre sentrum», som er Skoleveien. Det betyr at alt av busser kan ta med og bringe passasjerer til holdeplasser rett på utsiden av Alta videregående skole. Det bør gjøres tiltak for å rekruttere flest mulig til å benytte busstilbudet for at det kan forsvares og opprettholdes. Det nytter ikke å tilby gode busstilbud dersom det er enklere, tilsynelatende billigere og mer attraktivt å velge egen motorisert passiv transport.

UiT, Norges Arktiske Universitet campus Alta, har signalisert at den dagen det nye busstilbudet settes i drift vil de innføre betalingsparkering rundt UIT. Dette da kollektivtilbudet vil anses som godt nok til å utgjøre et alternativ for daglig transport. I tillegg til sykkel og gange. Dette må anses som en riktig beslutning av en offentlig aktør som tar sitt samfunnsansvar på alvor. Det er ingen som nektes å bruke bil, men det er da også korrekt at du må betale for den plassen du behøver for å parkere ditt motorkjøretøy. Ingen parkeringsplasser har vært gratis å etablere, og de koster store summer hvert år i drift, som brøyting, kosting og annet vedlikehold.

Samfunnsøkonomi

Transportøkonomisk institutt (TØI) har gjort beregninger som viser at en biltur på ca 3 mil pr dag utgjør en utgift, et tap, for samfunnet på 8 kroner pr dag (- i distrikt, for byer over 100 000 innbyggere: kr 155 pr tur). For sykkel vil hver syklede kilometer gi en inntekt for samfunnet, en gevinst, på opptil 3 kroner. Dette da en oppnår reduserte kostnader for kortvarig sykefravær og alvorlig sykdom når man er fysisk aktiv.

Dette kan leses i artikkelen «Dette koster veitrafikk samfunnet» hos TØI. Ved å tilrettelegge for økt sykling i stedet for tilrettelagt bil/ motorisert kjøring bidrar man til et positivt samfunnsregnskap. Derfor bør fylkeskommunen samtidig som det nye busstilbudet innføres også tilby trygg sykkelparkering med tak for målgruppen. Et annet eksempel er å tilby gratis deltakelse på «Sykle til jobben» aksjonen som går årlig.

Praksis andre steder

I Nord-Norge er det praksis hos de større videregående skolene i de større byene å innføre avgiftsregulert parkering. Alle skolene i Tromsø, Harstad og Bodø har innført dette. I Harstad var nettopp noe av bakgrunnen å motivere flere til å benytte buss, sykle og gå. Til sammen utgjør disse omtrent halvparten av det totale antallet videregående elever i landsdelen Nord-Norge. Det kan synes som at steder med en viss utvikling og vekst har behov for å regulere parkeringspraksisen, noe som også bør gjelde for Alta som har en prosentvis større vekst i befolkningen enn noen av de overnevnte byene.

Arealbruk

En kultur som fremmer bruk av motoriserte kjøretøy vil også legge press på de mest fruktbare arealene i hver kommune. Når alle skal ha motorkjøretøy hjemme forventes det at arbeidsplasser og skoler også tilrettelegger for at en skal kunne sette kjøretøyet fra seg. Det samme «kravet» stilles til næringsliv, butikker, treningssentre/haller og andre fritidsaktiviteter. Til slutt blir dette hovedmetoden en forflytter seg på.

Det legger beslag på store flater som fylles med asfalt og betong. En bil står i ro ca 23 timer pr døgn og skaper ubetydelig liv der den står. Biler står parkert i snitt 96,8 % av tiden, ifølge forsikringsselskaper. De får likevel rom på de mest sentrale og attraktive områdene. Dette er ikke bærekraftig utvikling.

Ved å avgiftsregulere områder blir dette et regnskap som i større grad blir samfunnsbesparende. En leier et sted for å sette bilen fra seg, til tross for at en valgte den minst fornuftige måten å forflytte seg på. For noen ganger trenger en også bil. Men da blir man mer bevisst på at det har sin pris og man kan vurdere andre alternativer når man kan.

Oppsummering

De fleste argumenter mot en parkeringsregulering er bundet opp mot personlige motiver (høyre side av vekten). Tar man inn hvilket samfunn vi ønsker å utvikle og de risikoene som er anført, legges de i venstre vektskål. Hva bør veie tyngst?

Dersom fylkeskommunen, UiT og Alta kommune velger å innføre avgiftsregulerte parkeringer rundt sine bygg i Skoleveien samtidig som det nye busstilbudet innføres i oktober 2023, er vi trygge på at dette vil kunne påvirke alle de utfordringene vi alt har skissert opp på en positiv måte.

De fleste unge i dag er også opptatt av de positive effektene dette kan gi, som bedre og sunnere helse og kropp, mer våken og overskudd i tilværelsen i tillegg til bedre humør og energi.

foto
Personlige motiver (høyre side) eller et samfunn man ønsker å utvikle, samt risikoer anført (venstre side). Foto: Alta kommune