Et sentralt prinsipp for FNs bærekraftsmål er at alle skal inkluderes. Det vi likevel ser er at stadig flere unge opplever utenforskap. Dette er bakteppet når vi over hele verden markerer ergoterapiens dag, 27. oktober.

Om lag 1,2 milliarder av verdens befolkning er i alderen 15-24 år. Det betyr at unge utgjør hver sjette person på jorda. Her i Norge har majoriteten av unge det bra. Undersøkelser viser at unge i skolen har høy grad av trivsel og opplever å ha god livskvalitet. I grove trekk hadde de det greit under pandemien. Samtidig har vi en stor gruppe unge mennesker som faller utenfor eller er i risiko for det. Konsekvensene av dette kan bli alvorlige. Spørsmål vi alle bør stille oss er: Hvordan kan vi som samfunn sørge for at unge blir fremtidens ressurser?

Utenforskap blant unge voksne er en av vår tids store samfunnsutfordringer

Utenforskap er en betegnelse som brukes i dagligtalen for å beskrive en manglende sosial tilknytning i samfunnet. Når vi snakker om ungt utenforskap, er det gjerne sett i lys av manglende deltakelse i utdanning, arbeid eller kvalifiseringsløp. For Norge er det en samfunnsutfordring av dimensjoner som bør uroe oss: 23 prosent av unge fullfører ikke videregående skole og 9 prosent av de mellom 16 og 29 år er ikke i arbeid eller utdanning. Utfordringen er sammensatt og konsekvensene er mange: det kan påvirke helse og livskvalitet, med sosial eksklusjon og tap av opplevelse av egenverdi og verdsatte roller. Det rammer individer, men også familier og samfunnet som helhet.

Å oppleve mestring og tilhørighet er viktige byggesteiner for et godt liv

Vi er en profesjon som vektlegger tilhørighet, og det å få til aktiviteter du ønsker å gjøre og som forventes av deg. Å kjenne på mestring og tilhørighet fremmer trivsel og livskvalitet! Det kan være å ha gode venner som bryr seg om deg, som du kan ha det artig med, og dele gleder og bekymringer med. Å ha familie rundt deg uten for eksempel økonomiske bekymringer, er også sentralt. Deltakelse i fritids – og kulturtilbud skaper tilhørighet og gode opplevelser. Det handler om å delta, tilhøre og mestre – å kunne ha frihet til å velge i hverdagen. Samlet gir slike ressurser gode vilkår for et trygt og stabilt sosialt nettverk, og overskudd til å klare hverdagen.

Ungdomstiden er en fase som gir stor variasjon av muligheter, behov og utfordringer. Mange av oss husker kanskje denne fasen som utfordrende, og litt overveldende? Rent juridisk er en ungdom på 18 år voksen. Likevel definerer FN ungdom som en gruppe mellom 15 og 24 år, nettopp for å sikre rettigheter og kontinuitet inn i voksenlivet. Overgangene mellom livsfasene oppleves forskjellig, men vi ser at overgangen fra barn til «voksen» er særlig utfordrende for en stor gruppe mennesker.

Utfordringer i mestring av studier og arbeidsliv

Det er en klar økning i forekomst av unge som gir uttrykk for psykososiale utfordringer og psykisk uhelse i rollen som elev eller student. Det var det søkelys på under pandemien og ikke minst under lærerstreiken i høst.

Dette støttes av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2022 som viser til en økning av selvrapporterte psykiske lidelser blant studenter: Hver femte student rapporterer å ha psykisk lidelse og søvnproblemer; 1 av 5 svarer at de har skadet seg med vilje; 5% oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv; 29% opplever seg ensomme og savner noen å være sammen med og føler derfor sterkt på utenforskap, og 20% føler seg isolerte. Vi mener at vi må prioritere de unge voksne i studiesituasjon. Disse psykiske helseutfordringene har ikke oppstått over natta når de entrer studenttilværelsen. Her skal de også mestre balanse mellom studier, jobb og privatøkonomi.

Statens sentralbyrå sin undersøkelse om livskvalitet i Norge fra 2021 viser at arbeidsledige er overrepresentert blant de som rapporterer om lav tilfredshet med livet. Vi vet også at utdanning og tilknytning til arbeidsliv er viktige ingredienser for «det gode liv» når vi ser på sammenheng med livskvalitet og helse. Mangel på mestring i utdanning og arbeidsliv er blant de største driverne for tap av livskvalitet og helse.

Ergoterapiens dag – en anledning til å bruke stemmen vår

Ergoterapeuter jobber for å skape muligheter for alle aldersgrupper i befolkningen. En vanlig oppfatning vi møter er at ergoterapeuter primært bistår eldre med hverdagsmestring. Det er bare en liten del av arbeidsfeltet til ergoterapeuter da vi jobber med barn, ungdom, unge voksne, godt voksne og eldre i ulike deler av helse- og velferdstjenestene. Vi er allerede der i «hverdagsmestringsrommet», men burde i større grad fått vært der for de unge. I utdanninga lærer studentene våre blant annet om psykisk helsearbeid, arbeidsinkludering, helsefremming, og betydning av mestring av utdanning og arbeidsliv. Samtidig har vi tidligere påpekt at vi utdanner for få ergoterapeuter til å dekke det faktiske behovet i Nord-Norge. Vi ønsker å bidra i større grad inn i arbeidet med å snu trenden med utenforskap blant unge, men for å få til det ønsker vi oss fortsatt flere studieplasser på utdanning ved UiT Norges arktiske universitet!

Hvordan kan ergoterapeuter bidra til å endre retningen for unge?

Spørsmålet angår oss alle og fortjener å være på dagsordenen fremover, men vi vil dele noen ord om hva vi kan bidra med som profesjon. Ergoterapeuter både kan og vil bidra i skole/utdanning og arbeidslivet. Først vil vi påpeke at vi synes at lærere og lektorer i grunnskole og videregående skole gjør en fantastisk jobb! Det samme med helsesykepleiere og alle de andre som arbeider med og rundt målgruppen, vi må heller ikke glemme de frivillige organisasjonene.

Her er noe av det ergoterapeuter kan bidra med slik at unge kan få flere opplevelser av å mestre hverdagen:

Styrke det helsefremmende perspektivet: Folkehelse og livsmestring blir nå sentrale tema i de nye læreplanene. Skal alle unge oppleve tilhørighet og mestring, må skole og utdanningstilbud legge vekt på inkludering og sosialt fellesskap. Det krever samarbeid av fagfolk med ulik kompetanse. Vi mener tiden er moden for at et mer tverrfaglig fokus på opplæring vil kunne gi nye utviklingsmuligheter.

Tenke bredere og mer inkluderende om betydningen av å delta i meningsfull aktivitet: Forskning viser at ergoterapeuter har kunnskaper om hvordan bruke aktiviteter nettopp for trivsel og bygging av sosiale relasjoner. Siden vi ikke har så mange mandater i våre kompetansebeskrivelser, har vi mulighet til å jobbe på mange arenaer. Vi jobber med unge en-til-en, i grupper og med familier, på skoler, i hjemmet og/eller på fritiden, der det måtte gjelde.

Utvikling av mestringskompetanse er viktig: Forskning viser at ikke-akademiske aktiviteter som forming, gym og spennende valgfag bidrar til mestring og trivsel og forebygger frafall. Ergoterapeuter kan bidra med veiledning gjennom bruk av ulike redskaper i fag som kunst og håndverk og i mat og helse, samt i andre oppgaver som krever godt håndlag. Forskning viser også at ergoterapeuten kan støtte lærere i valg av oppgaver og aktiviteter som treffer den enkelte elevs styrker og utfordringer på en måte som gir godt læringsutbytte for unge.

Dekke behov for kunnskap om psykisk helse: Forskning viser at unge selv etterlyser kunnskap om hva psykisk helse er – og hva som foregår i en person som sliter. Som en ungdom skrev i Aftenposten; det er paradoksalt å bli fortalt om viktigheten med å være åpen om psykisk helse, uten å ha lært om hva det er. Ergoterapeuter kan undervise og/eller ha gruppetilbud om mestring av psykisk helse.

Ikke glemme de sosiale aktiviteters betydning: Forskning viser at sosiale aktiviteter som skaper trivsel og sosiale relasjoner på skolen oppleves som viktige for unge, og forebygger frafall i skole og utdanning. Ergoterapeuter anvender kreative aktiviteter og arbeidsmetoder, og har basiskompetanse til å jobbe med grupper. Vår ergoterapifaglige kompetanse tilsier at vi kan ha en naturlig plass i Rådgivertjenesten i videregående skole. Vi bør være der de unge er og være godt synlig i miljøet. Vi mener også at tiden er inne for å ha et lignende tilbud i høgskoler og universitet. Synlige personer til stede som utvikler og gjennomfører helsefremmende tiltak for unge. Noen å ta en kopp kaffe – og snakke fortrolig med? Ofte kan de små ting ha en mye større betydning enn vi tror.

Til sist vil vi løfte frem at alle kan bidra med måten vi som medmennesker møter unge på. Gi oppmerksomhet til- og støtte til at de tar i bruk egne ressurser. Kommuniser sterk mestringstro, Bruk kloke ord, si gjerne: “vi har troa på deg!" Vi kan alle være gode medmennesker og utgjøre en stor forskjell for noen. Kanskje kan nettopp dagen i dag være dagen du har litt ekstra øye for de unge?

Vår Mathisen, førsteamanuensis  

Even Edvardsen, universitetslektor 

Marianne Olsen, universitetslektor 

Lene Angell Åsli, førsteamanuensis 

Vegard Horne, universitetslektor 

Mari Hepo-oja, Høgskolelærer, masterstudent 

Rita Jentoft, dosent i ergoterapi 

Kari Lena Hansen, Høgskolelærer 

Astrid Vekve Nymo, studieleder 

Alle jobber på ergoterapeututdanningen i Tromsø, UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse - og omsorgsfag.