Det finnes ikke noe viktigere for Helse Nord RHF enn å sørge for spesialisthelsetjenester av høy sikkerhet og kvalitet til befolkningen i Nord-Norge. Det er vårt samfunnsoppdrag og det som motiverer oss i arbeidet med å rigge tjenestene for fremtiden. Forandringer kan skape usikkerhet, men kan også legge grunnlag for bedre tjenester. Det er målet vi jobber mot.

Mange er kjent med at Helse Nord utreder funksjons- og oppgavedelingen mellom sykehusene i landsdelen. Det handler om hvilke oppgaver regionens sykehus og avdelinger skal ha. Målet er å styrke mulighetene for å levere helsetjenester av høy kvalitet.

Av forståelige grunner får arbeidet mye oppmerksomhet blant folk, i lokalsamfunn og i media. Mange har spørsmål, og noen kjenner uro for hva eventuelle endringer vil innebære. Jeg vil derfor si noe om hvorfor arbeidet er igangsatt, og hva Helse Nord arbeider for å få til.

Store bemanningsutfordringer

Helse Nord og sykehusforetakene i landsdelen er en del av den offentlige helsetjenesten, som er eid av befolkningen og styrt av helse- og omsorgsministeren. Det er vår felles helsetjeneste.   I november i fjor ga ministeren Helse Nord i oppdrag å gjennomgå hvordan helseforetakene løser sine oppgaver, fordi man flere steder har hatt problemer med å bemanne tjenestene og i stor grad har blitt avhengig av vikarer og innleid arbeidskraft. Det er dyrt å leie inn sykepleiere, psykologer og leger. Likevel er økonomien bare en side av saken. De høye kostnadene er et uttrykk for dypereliggende utfordringer på bemanningssiden, som vi må finne bedre løsninger på fremover.

Med mer permanent bemanning kan man oppnå bedre arbeidsmiljø og enda bedre kvalitet i pasientbehandlingen.

Vi er godt i gang med arbeidet helse- og omsorgsministeren ba oss gjøre. Dyktige og dedikerte ansatte, deltagere fra brukerne, tillitsvalgte og fra kommunene jobber i arbeidsgrupper som ser på flere mulige måter å løse oppgavene på og konsekvensene det vil ha.

Hva om vi sitter stille? 

Det er uaktuelt for Helse Nord å gjøre noe som vil svekke kvaliteten i spesialisthelsetjenestene.  Vi arbeider for å skape et godt tilbud som lar seg bemanne i alle deler av regionen. Derfor vil alle alternativer arbeidsgruppene kommer opp med, bli grundig analysert med hjelp av eksterne eksperter. I sammenheng med dette er det viktig å analysere hvilke konsekvenser det vil få hvis Helse Nord lar oppgave- og funksjonsdelingen være akkurat slik den er nå. Det kan være lett å tenke at det gir større risiko å gjøre endringer enn å sitte stille og la alt forbli uforandret, men slik behøver det ikke å være. Når forhold som påvirker helsetjenesten er i endring, kan det være fornuftig å justere hvordan man organiserer helsetjenestene.   Det er langt vanskeligere å rekruttere og beholde kompetent helsepersonell i dag, sammenlignet med tidligere. Problemet finnes ikke bare i vår landsdel, men vi har markant større utfordringer enn i andre deler av landet. Det kan vi ikke lukke øynene for. Gjør vi det, vil det til syvende og sist gå ut over pasientene.

Nye muligheter 

Forhold som påvirker helsetjenesten behøver ikke bare å komme i form av utfordringer, de kan også gi nye muligheter. Teknologiutviklingen er kanskje det tydeligste eksempelet. Vi har ingen tro på digitalisering som løsningen på alt, men jeg har merket meg et veldig godt råd vi har fått fra ungdomsrådene i helseforetakene våre, om hvordan de vekter nærhet til behandling mot kvaliteten av behandlingen: «Best er viktigst når noe er alvorlig eller skal skje sjeldent. Nært er viktigst når noe skal skje ofte». Jo oftere behandlingen skal skje, jo viktigere er det at det kan gjøres lokalt eller digitalt». Det synes jeg er veldig godt uttrykt.

Det viktigste for befolkningen og for Helse Nord er at kvaliteten på behandlingen er god. Det er altså ikke sikkert at den beste måten å oppnå det, er å beholde dagens løsninger uforandret. Det er vi i gang med å undersøke, som del av utredningsoppdraget vi har fått.

Åpenhet viktig og nødvendig 

Det sier seg selv at befolkningen, politikere og media har store informasjonsbehov i en prosess som den Helse Nord er i gang med. Å bygge en bærekraftig helsetjeneste for den nordnorske befolkningen er ikke en jobb vi kan gjøre alene. Det kan bare gjøres i bred dialog med alle som berøres.

Helse Nord har dialogmøter med berørte kommuner, med de ansatte i helseforetakene, vi møter brukerrepresentanter jevnlig, bruker ungdomsrådene, kommuniserer med allmennheten gjennom media, og publiserer møtereferater og viktige dokumenter på helsenord.no. Når utkastet til en helhetlig plan er klar og styret har behandlet den, sendes den ut på bred høring i slutten av desember.

Åpenhet er helt nødvendig for å lykkes i arbeidet, men åpenhet betyr ikke å kommentere løpende alle detaljer i utredningsarbeidet som pågår. La meg forklare hvorfor. Det er fem grupper i arbeid for å utrede mulige funksjons- og oppgaveløsninger. Referater fra møtene deres legges åpent ut på nettsidene våre, helse-nord.no. Referater fra gruppenes møter gir bare et øyeblikksbilde i prosessen. Løpende kommentarer fra oss til enkeltpunkter i disse referatene vil ikke bidra til å opplyse offentligheten på en god måte, og kan skape inntrykk av at Helse Nord har konkludert. Det har vi ikke. Vi får arbeidsgruppenes ferdige anbefalinger den 14. november. Disse er viktige for arbeidet som skal gjøres videre i å utforme en helhetlig plan, men de er altså anbefalinger og ikke beslutninger. Det er styret i Helse Nord som fatter beslutning om en helhetlig plan.

Det gjøres 20. desember, og planen vil deretter bli sendt på en bred høring, og vi vil selvfølgelig kommentere innholdet i denne planen. Endelig plan skal vedtas i Helse Nord sitt styre først i slutten av april neste år, etter at alle høringsinnspill er vurdert.

  Mulig å få det til

Endring er alltid vanskelig, selv om det kan være tvingende nødvendig. Utredningen av funksjons- og oppgavedeling gjøres på bakgrunn av utfordringer spesialisthelsetjenesten i Nord Norge står i, men vi gjør arbeidet med sterk tro på at det finnes en solid grunnmur å bygge fremtidens helsetjeneste på.

Vi har dyktige, dedikerte fagfolk i alle yrkesgrupper, vi har en eier med tro på vår evne til å gjennomføre nødvendige tiltak, og vi har en engasjert befolkning som gir tilbakemeldinger og innspill til oss. Dette gjør at vi har tro på at det absolutt er mulig å få det til.

Marit Lind

Administrerende direktør

Helse Nord RHF