Hovedbegrunnelsen for innføringen av finnmarksloven og dermed for opprettelsen av Finnmarkseiendommen (Fefo), var at dette skulle ivareta samiske rettigheter og forpliktelser nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169. Sametinget, med NSR i spissen, var den sterkeste pådriveren for å få vedtatt en finnmarkslov.

Utmarksdomstolen for Finnmark har nå offentliggjort en domsslutning som konkluderer med at det ikke er Fefo som eier grunnen i Karasjok kommune, men befolkningen i kommunen.

Finnmarksloven gjelder kun på de områdene som Fefo eier. Dette betyr at om domsslutningen blir stående, så vil ikke finnmarksloven lenger gjelde i Karasjok kommune. Om domsslutningen blir stående, vil det samme komme til å skje for Kautokeino kommune. Dette ut fra prinsippet om likhet for loven.

I Altaposten den 21.4.23 gratulerer Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) Karasjok sin befolkning med domsavsigelsen. Sametingspresidenten oppfordrer også Fefo-styret til å respektere dommen.

Det er fra før av kjent at i de kommunale, politiske miljøene i Karasjok-, Kautokeino- og Tana kommune er finnmarksloven politisk bankerott. Denne konklusjonen må trekkes fordi at enstemmige kommunestyrer i disse tre kommunene har fremmet krav til Finnmarkskommisjonen om at Fefo sine eiendommer i disse kommunene blir overført i eie til befolkningene i disse kommunene.

Med Sametingspresidentens uttalelser er det nå blitt offentliggjort at finnmarksloven er politisk bankerott også på Sametinget og i NSR. De som var de sterkeste pådriverne for å få innført en finnmarkslov, ble de første til å vende ryggen til finnmarksloven.

Jeg kan ikke se for meg at finnmarksloven vil kunne bestå om den ikke skal gjelde også for Indre Finnmark. Om domsslutningen blir stående, så vil finnmarksloven havne på historiens skraphaug.

Og til slutt: Om den rasediskriminerende finnmarksloven havner på historiens skraphaug, så kommer ikke jeg til å gråte meg i søvn.

Jarl Hellesvik