Alle ledere og trenere har behov for ærlige lytteposter i sin garderobe som kan viderebringe stemningen. Hvem har Jonas Gahr Støre og Ap-ledelsen valgt fra sin garderobe som lytteposter? Og hvem har han valgt vekk?

En av de som ble valgt vekk må være tidligere fylkesordfører Runar Sjåstad, som hadde gjort en glimrende jobb som en talsperson for Ap i nord i sitt virke i Stortingets energikomité. Sjåstad var en av favorittene til å bli leder av komiteen etter fire år med solid jobb med energispørsmål.

I stedet for Sjåstad velger Jonas å gi ledervervet i energikomiteen til tidligere Hammerfest-ordfører Marianne Sivertsen Næss. Valget medførte at Sjåstad vrakes og sendes ut av komiteen. Var det tilfeldig?

Fakta-fornektere

Sivertsen Næss blir gjort til leder, til tross for null erfaring fra Stortinget. I tillegg velger Jonas en annen lyttepost, lederen av Hammerfest Energiverk, til å representere Finnmark i energikommisjonen. Både Sivertsen Næss og elverksjef i Hammerfest Energi, Gudrun Rollefsen, har framstått som faktafornektere, til stor overraskelse for det politiske miljøet, og ikke minst kraftbransjen i nord.

Når resten av elverksmiljøet og Statnett har påpekt at bedrifter allerede får nei til nyetablering på grunn av kraftmangel, har Sivertsen Næss og Rollefsen reist rundt i Finnmark med budskap om at elektrifisering av Melkøya må gjennomføres.

Ifølge Sivertsen Næss og Rollefsen skal vi kunne gjøre begge deler, både elektrifisere Hammerfest LNG og ha kraft og linjekapasitet til å nye etableringer når Melkøya plugges i 2027/28.

Den tidligere Hammerfest-ordføreren Sivertsen Næss har ikke bare sagt at Melkøya burde vært elektrifisert med landstrøm for lenge siden, og at det haster med å få tatt strømmen fra finnmarkingene for å avkarbonsere Melkøya. Hun har i tillegg heiet fram at Wisting-feltet må settes i produksjon med kabel fra land, og full elektrifisering. Det til tross for at oljefeltet skal bøyelastet og oljen sendes sørover. Strømbehovet for Wisting er anslått til 80 MW, eller for å gi en forståelig sammenligning, litt under årsproduksjonen til Alta Kraftverk.

Elektrifiseringen av Melkøya med landstrøm vil kreve 410 MW, eller for å synliggjøre hva som kreves av ny kraftproduksjon for å erstatte Melkøya-elektrifisering, rundt fem Alta Kraftverk. Eller 3,9 tWh (terrawattimer strøm), tall oppgitt av Equinor. Årsproduksjonen til Alta Kraftverk er på 0,7 tWh.

Stenseng sendt til Finnmark

Høsten 2022 sendte partiledelsen i Ap partisekretær Kjersti Stenseng til Alta og Finnmark for å sikre seg en lojal oppfølging, og det ble gjort klart at Alta Ap og Finnmark Ap måtte slå ring om Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland.

Altaposten var til stede på et av de interne møtene der ordfører Monica Nielsen og hovedutvalgsleder Kristin Jensen tok Stenseng med til lokalene til Alta Kraftlag for en innføring i kraftkrisen. En krise som er krav og forventninger om at Ap skulle løse.

Det var sjelden hard kost Stenseng ble møtt av, og budskapet hun fikk var krystallklart: Kraftkrisen i nord er et faktum, i over ett år har bedrifter over hele Finnmark, men også i Troms, fått nei til strømtilknytning til nye prosjekt.

På Statnetts reservasjonsliste var totaltallet i oktober 22 oppgitt til 588 MW som kunne deles i Finmark og Troms. Av dette hadde Statnett reservert 510 MW til Equinor. Kriseområdet Øst-Finnmark hadde til sammenligning fått reservert kun 28 MW.

Tusenvis av arbeidsplasser i nye grønne etableringer, og andre nye utviklingsprosjekt, var ofret for at Equinor skulle få elektrifisert Melkøya med strøm fra nettet.

Nielsen og Jensen var tydelig overfor partisekretæren; ble ikke elektrifiseringen med landstrøm lagt vekk, samt at det raskt ble satt i gang en prosess for ny kraftproduksjon og linjebygging østover, ville Ap bli tøft straffet i det kommende valget.

Ingenting tyder på at Stenseng har hatt hell med å formidle advarselen til Jonas Gahr Støre. Stenseng har sittet snart i åtte år som partisekretær og stadig flere peker både på Stenseng med flere i partiledelsen, som en forklaring for at meningsmålene er på et historisk lavmål for Ap.

Ikke interessert i å lytte til Ramstad

Det er interessant å se hvilke lytteposter Jonas og regjeringen har sverget til, men det er faktisk enda viktigere å se hvem ledelsen av Ap ikke lytter til. Allerede våren 2022 gikk to sentrale ledere i kraftbransjen ut med en kraftig advarsel om konsekvensene av kraftkrisen i nord.

Direktørene i Alta Kraftlag og Varanger Kraft, Per Erik Ramstad og Terje Skansen, har svært høy troverdighet både hos kunder, i kraftbransjen, i media og ikke minst hos ulike politiske partier.

De har med fakta og faglige argumenter påpekt katastrofen med å prioritere linjekapasitet og tilgjengelig kraft til elektrifiseringen av Melkøya, men også vært tydelig på at flere av de lokalt eide vindparker i Finnmark drives mot konkurs av regjeringens forslag til ny grunnrenteskatt på vindkraftressursen.

Media, lokalt og nasjonalt, har speilet deres advarsler, men Ap-ledelsen har ikke gjort et eneste forsøk på å komme lokale eiere og politikere i dialog om hvordan fornybar energi skal kunne bli økonomisk bærekraftig. Det er smått uforståelig, og viser langt på vei en partiledelse uten evne og vilje til å lytte til advarslene som kommer stadig tettere fra fagmiljø, partikamerater og velgere i Nord-Norge.

Tapte garderoben

Jonas Gahr Støre har som leder tapt garderoben. En ting er at en viktig spiller i kraftsaken, Finnmark Ap, er i gryende opprør med partilederen og statsministeren. Men også en hyperlojal spiller, Statnett, tør ikke gi eieren representert ved statsministeren den tilbakemeldingen som det synes å være  stor enighet om i statsforetaket.

Rett nok har Statnett gjort det klart at NO4, det nordlige kraftområdet, i løpet av to år går mot kraftunderskudd, men er motvillig med på tilrettelegging for elektrifiseringen av Melkøya.

I Statnett råder det en klar oppfatning at linjebyggingen til Øst-Finnmark, Skaidi - Varangerbotn, vil være helt avgjørende for Finnmarks framtid. Den vil også muliggjøre en utvidelse av vindparker som allerede har konsesjon, men som må vente på linjekapasitet.

Det er snakk om kanskje 200 MW som det allerede er gitt konsesjon for, altså godkjent kraft. Det betyr kraft tilsvarende to Alta Kraftverk som allerede er godkjent og klar til utbygging om regjeringen evner å få 420 kV-linja til Varangerbotn.

I stedet for nye signaler om Melkøya fra Jonas og regjeringen til statsforetaket blir Statnett presset til å gi full gass for ei linje (Skaidi - Hammerfest) som mange tror blir den neste Fosen-saken. Til NRK sier prosjektleder i Statnett, Morten Indbryn, at han og Statnett tror linja får godkjennelse fra OED. Dette baserer han på politiske signaler.

Mediene flommer nå over av mulige kontrakter til lokale entreprenører med linjebyggingen, og det er allerede antatt konsulentkontrakter. Et PR-forsøk på gi elektrifiseringen glid. Selvsagt er kontraktene er forutsatt at OED godkjenner linja. Både reindriftsnæring og Sametinget er kraftig provosert av hastverket. Ut fra det som nå skjer tyder alt på klagebehandlingen i OED er en skinnprosess, og forlengst avgjort.

Bonus for milliarder

Parallelt med det mange mener er politisk skandale som rammer Nord-Norge og vanlige folk der regjeringen lar Equinor fylle pengebingen med nye milliarder med å avkarbonisere Melkøya med elektrisk strøm fra det ordinære nettet, rulles en skandale opp i statsforetaket Statkraft.

Det statlige selskapet betalte ut 2,2 milliarder i bonuser til selskapet tradere; ja, du hørte rett, to komma to milliarder kroner. Skandalen rulles opp av Dagens Næringsliv, og et konservativt anslag av gjennomsnittlig bonusutbetaling basert på 100 tradere (dersom det er 100 tradere, noe det sannsynligvis ikke er) vil en snittutbetalingene på 22 millioner per trader.

Rett nok har næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) reagert og bedt Statkraft endre bonussystemet, men med regjeringens prioriteringen av Equinors pengebinge i friskt minne, ser vi en regjering der de politiske prioriteringen og styring ligger milevis fra det folk forventer at Ap skal stå for.