Det burde for de fleste nå være kjent at vi opplever en befolkningsnedgang i distriktene.
Vi ser stadig oftere at små og mellomstore lokalsamfunn møter store utfordringer med å opprettholde basale tjenester innen skole, barnehage og omsorg til sine innbyggere, dette burde være et tydelig tegn på at samfunn ikke er bærekraftig på lang sikt for de som sitter med makta i Oslo.
Hva ser vi fra regjeringen?
Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen ønsker å jobbe for en ny giv i nordområdepolitikken, med særlig vekt på økt aktivitet i Troms og Finnmark. «Målet vårt er å snu den negative befolkningsutviklingen og utnytte de lokale verdiene til å skape vekst» sier statssekretær i Finansdepartementet, Erlend Grimstad (Sp) til Ifinnmark 30.03.22.
Grimstad viser også til noen av de eksisterende fordelene som fritak for arbeidsgiveravgift, nedskrivning av studielån, ettergivelse av studielån for kvalifiserte grunnskolelærere i Finnmark, fritak for elavgift på forbruk og reduksjon av personbeskatning. Befolkningsutviklingen vi nå ser i de nordligste fylkene mener vi viser at disse tiltakene fra 1990 tallet på langt nær er nok.
Hva ser vi i regionen?
Troms og Finnmark fylkeskommune har etter det jeg ser mer enn nok med å omorganisere seg selv og kutte tilbud. På Sametinget ser vi en posisjon som, etter nesten 32 år ved makta, lener seg på eksisterende virkemidler hovedsakelig innen primærnæringene. Dette i tillegg til en egenkomponert tilflyttingsplan. De skal ha for forsøket, men det er symptomatisk at man introduserer en tilflyttingsplan uten et eneste tiltak for økt verdi- og arbeidsplass-skapning i distriktene. Tilflytningen i NSRs plan skal finansieres, nok en gang, ved hjelp av subsidier og overføringer – som gratis førerkort, barnehage og kulturskole m.m. Hvem som skal betale disse velferdsgodene nevnes ikke. Men dette følger nok NSRs virkelighetsfjerne ide om at samisk språk og kultur alene skal bære de samiske samfunnene. NSRs samiske samfunn skal subsidieres – det skal ikke skape verdier selv.
Kommunene i landsdelen er i likhet med Fylkeskommunene og Sameting prisgitt de økonomiske og rammeoverføringene fra staten i tillegg til det de klarer å tyne egne innbyggere ved eiendomsskatt og kommunale avgifter. Ingen av delene fremmer tilflytning eller legger til rette for økt verdiskapning i distriktene.
Det må sterkere lut til!
Den nasjonale Plan og bygningsloven gjør at det er like byråkratisk å søke tomt i landets tettes befolkede områder som det er i Mehamn. Regulering av tynt befolkede tettsteder er akkurat lik det en finner i urbane strøk, uten tanke på de ugjestmilde klimatiske forhold som den nordnorske befolkningen må forhold seg til. Jeg mener staten her må tørre å tenke nytt, kanskje blir det lettere å etablere seg både for innbyggere og næringsdrivende.
Miljøvern og naturmangfold er viktig, men hva hjelper det om det ikke blir folk igjen i distriktene?
Mehamn sine 779 innbygger har akkurat samme regime for utslipp som Oslofjorden med sine 600 000 fritidsbåter som kan tømme kloakken 300 meter fra land, såkalt utaskjærs. Her mener vi staten må tørre å tenke nytt. Er det virkelig befolkningen i nord som skal stå for det grønne skifte?
Menneskene i den nordnorske landsdelen har brukt havet og utmarka til matauke i uminnelige tider, helt til sentrale myndigheter gjorde oss til kriminelle med kvoter, motorferdselslov, gjennomregulert på lik linje med bynære områder som ikke er sammenlignbar med de behov befolkningen i nord har.
De statlige reguleringene er kanskje den største begrensingen for bosetting i en landsdel som renner over av ressurser.
Støres utsagn i Kirkenes mai 2022 «Det er allerede tiltak på skatt som favoriserer det å bo i Finnmark, så får vi vurdere om det også kan være andre tiltak» viser i all tydelighet at det er langt fra Oslo til Kirkenes, også når det kommer til kunnskap om nord. Vi må si oss enig med Rune Rafaelsen, som mener det må mer drastiske tiltak til for gjør det attraktiv å bo og etablere seg i nord.
Vi mener lovverket som regulerer bruk av arealer og ressurser må gjennomgås, det må tilpasses behovene distriktene har og lokalbefolkningen må gis mer makt over egne områder. Skal hele landet tas i bruk må det komme tiltak som bedrer rammevilkår for både privatpersoner og næringsetableringer. Det må bli slutt på å lappe sjarken med margarin!
Ulf Tore Johansen, parlamentarisk nestleder
Nordkalottfolkets sametingsgruppe