Advarslene har vært mange når det gjelder Finnmarkssykehuset investeringer, låneopptak og gjeldsbelastning. Spørsmålet er om kuttene går på helsa løs, når drifta blir så anstrengt og utfordrende.

Styret kom sist onsdag med en spareplan som tilsier smalhans for foretaket som skal sørge for gode spesialisthelsetjenester i Finnmark. I løpet av de neste driftsårene skal det kuttes 90 millioner kroner, noe som også betyr færre hender til å følge opp ulike pasientgrupper.

Det forsikres fra styrelederen at det hele skal skje uten at pasientene lider, men vi sliter med å se at et slikt innhogg i drifta ikke vil merkes godt av pasientene og pårørende. Det er nok en grunn til at ansatte-representanter protesterte i styremøtet. De ser nok at kuttene vil ha stor betydning i hverdagen, ikke bare når det gjelder personell. Men også mulighetene til å gjøre den jobben de helst vil.

Det er naturligvis like ille med kutt om det er i Alta, Karasjok, Kirkenes eller Hammerfest, men vi frykter at visjonen med ferske Klinikk Alta settes på spill, det vil si at det blir flere reiser for å få hjelp. Når antall sengeplasser justeres ned i stedet for opp, slik forventningene er, er det grunn til bekymring.

Hele poenget har vært å redusere reisingen for å frigjøre penger til behandling. Ambulerende løsninger er samfunnsøkonomisk fornuftig, der en spesialist kan reise til Alta for å hjelpe flere titalls pasienter, i stedet for at et titalls pasienter må til sykehus for oppfølging, slik vi ser nå med pasienter som trenger urolog. Vi frykter at innsparingsplanen vil ramme viktige og gode løsninger for kronisk syke pasienter.

Alt dette rimer dårlig med det omstridte vedtaket i Helse Nord, der man ga klarsignal til å bygge sykehus uten økonomisk kontroll.  Økonomiplanen var ifølge flere styremedlemmer lite tillitsvekkende, i tillegg til at drifta  gikk i minus.

Både vi og andre er kanskje for opptatt av somatisk behandling og glemmer psykisk helse. Her vet vi at ventetiden har vært skremmende lang for flere pasientgrupper og frykten er at det nå blir enda vanskeligere å stille opp for denne gruppa, enten det er kommune eller foretak som har ansvaret.

Samspillet mellom kommunale oppgaver og spesialisthelsetjenesten er ekstremt viktig på dette området – og med lite penger tilgjengelig begge steder, ser det mørkt ut for det løftet sentrale politikere har smykket seg med i festtalene. Etter to års nedstengning av samfunnet hadde vi trengt ekstra god beredskap her.