Beklagelser har en tendens til å sitte langt inne, men brudd på menneskerettigheter bør de fleste kunne beklage på rakrygget vis. Spesielt når det er Høyesterett som feller dommen enstemmig.

Da er det fornuftig at statsminister og statsråd strekker fram lanken og sier unnskyld for behandlingen av Fosen-saken, før tillitsbristen fortoner seg som en permanent generasjonskløft, en avstand det blir umulig å forsere.

Det er nemlig unge og fortvilte demonstranter som har tatt jobben med å etterlyse handling, etter godt og vel 500 dagers ørkenvandring. NSR-Nuroat og Natur og Ungdom har på standhaftig vis gitt norske myndigheter en kraftig lærepenge.

Å svare null og niks på konkrete spørsmål funket særdeles dårlig i regjeringskvartalet når unge mennesker med selvsyn fikk presentert keiserens nye klær.

Vi  mener mangelen på begrunnelse og redegjørelser for hvorfor en slik dom ikke blir fulgt opp raskt, blir flaut for både demokratiske verdier og maktfordelingsprinsippet som vi pynter oss med hver eneste 17. mai. Sikkert også på 6. februar.

Spesielt umusikalsk blir det når Sannhetskommisjonen om noen få måneder legger fram sine funn, der nettopp forsoning er knesatt som en av de viktige intensjonene med hele arbeidet.

Vi kan risikere at det stilles spørsmål med hvor ekte en slik prosess i realiteten er og om den er verdiløs for de minoritetene som behøver en etterprøving av det som har skjedd.

Når Fosen-aksjonistene i dag avslutter sin gjenstridige kamp, må det være slik at regjeringen følger opp med gode og åpne prosesser om veien videre. Hvis våre viktigste tillitspersoner trør vannet og tror krisen er over, vil det hele komme i retur med dobbel styrke.

Støre har lovet at hele regjeringen skal prioritere denne saken. Det er et løfte ingen bør ta lett på. Når forhandlingene gjenopptas håper vi at alle er løsningsorienterte. Ansvaret ligger naturligvis hos de som har forårsaket menneskerettighetsbruddet, men det er alles ansvar å være konstruktive, enten det er avbøtende tiltak eller mer drastiske tiltak som venter.

Vi håper det er mulig å unngå at et så omfattende miljø- og energitiltak blir reversert, simpelthen fordi alternativ energi og et grønt skifte også er forbundet med stor grad av rettigheter.

De samme unge menneskene har behov for en bærekraftig hverdag, i rammene av et velferdssamfunn.

Overføringsverdien til Finnmarks framtid er slående, hvis man virkelig mener at elektrifisering av sokkelen skal tappe våre kraftressurser ned til et minimum og stoppe enhver utvikling av arbeidsplasser og verdiskaping.

Fosen-dommen viser oss at prosessene må være gode og rettferdige. Selv om det handler om infrastruktur og investeringer vi alle har behov for, kan man ikke hoppe bukk over dialog og gjensidig respekt. Eller menneskerettigheter.