Skeive, eller ikke-heterofile, sliter mer enn andre. Fire ganger så mange unge skeive som heterofile oppgir at de er uføre. De strever mer med både økonomi og helse, opplever dårligere levekår og havner oftere utenfor arbeidslivet. De er også minst fornøyd med livet. Det viser Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine livskvalitetsundersøkelser fra 2020 og 2021.

Hvem sitt ansvar er det å reflektere over denne statistikken? Skeive selv? Alle som er annerledes? Eller alle? Hvilket lokalsamfunn har vi og vil vi ha i Alta?

21. april for 50 år siden ble §213 i Straffeloven avskaffet.

Denne loven fra 1902 gjorde at seksuelle forhold mellom menn kunne straffes med fengsel i inntil ett år. Da paragrafen ble opphevet av Stortinget i 1972, var det den første store seieren i den norske homokampen og kampen for skeive sine rettigheter.

Avkriminaliseringen banet vei for videre kamp for like rettigheter. Med årene fikk vi Partnerskapsloven i 1993, rett til stebarnsadopsjon for homofile/lesbiske i registrert partnerskap i 2001, og en felles ekteskapslov for homofile og heterofile og lik rett til å bli vurdert for adopsjon og assistert befruktning i 2008. I 2016 fikk personer som opplever å tilhøre et annet kjønn enn de er registrert med i Folkeregisteret, rett til å endre dette uten at det stilles krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling.

Vi snakker ofte om å akseptere og tolerere mangfoldet. Men gjør vi det, når det kommer til stykket? Og om vi IKKE gjør det, hva gjør det med de som havner utenfor? I det store utenforskapet?

Alta Pride er derfor livsviktig!

Når så mange skeive sliter og har det vanskelig, mener vi at alle har et ansvar for å ta tak i det! Utenforskap er skadelig, noe levekårsundersøkelsene til SSB tydelig viser.

Noen vil si at skeive nå har like rettigheter som heterofile. Er det da flere kamper å kjempe? Svaret er JA. Homo er fortsatt det mest brukte skjellsordet i den norske skolegården. Flere skeive sliter med utdanning på grunn av mobbing. Mange ikke-heterofile diskrimineres fortsatt i arbeidslivet. Transpersoner opplever så mye hets at noen ikke orker å stå i det.

50 år er ikke lenge siden. Vi har kommet et godt stykke på vei i like rettigheter for skeive i Norge. Men igjen, hvilket lokalsamfunn vil vi ha i Alta? Er det rom for alle? Er det trygt for alle? Føles det greit å bo i Alta for alle?

Et mangfoldig samfunn gagner alle i lokalsamfunnet, ikke bare skeive. Holdninger og fordommer har vi alle. Og vi har alle et ansvar i å røske opp i dem! Utenforskap kan ende i “fordervelse” for den eller de av oss som står utenfor. En god start vil være å begynne å snakke om disse tingene, hjemme med barna sine, på skolene, rundt kaffebordene, på rådhuset og i kommunestyresalen.

Alta Pride jobber for å sette dette på agendaen. Det er 12 år siden forrige markering av Pride i Alta. Det er sannelig på tide å markere igjen og det passer utrolig godt i dette skeive kulturåret, der det er 50 år siden avkriminaliseringen av §213 i Straffeloven. Sett av uke 34, og da spesielt fredag 26. til søndag 28. august. Ingen er fri, før alle er fri. Frihet kommer ikke av seg selv.

På vegne av Alta Pride-styret

Stine Iren Ballovarre

Styreleder i Alta Pride og styremedlem i FRI Troms og Finnmark

Alta Pride-styremedlemmer fra lokale institusjoner i Alta.